Utviklingsby

Utviklingsby (hebraisk: עיירת פיתוח, Ayarat Pituach^[1]) er en betegnelse i Israel for byer som spesifikt ble bygget og fremmet de første årene etter grunnleggelsen av den israelske stat i 1948. De var først og fremst ment for immigrerende jøder fra arabiske og islamske land og var ment å fordele befolkningen mer jevnt over den nye staten. Noen av disse byene ble grunnlagt på steder for tidligere palestinske bosetninger, andre ble særskilt grunnlagt for sitt formål.

Totalt 32 byer fikk status som utviklingsbyer med spesielle støtteprogrammer. Hovedproblemet med mange av disse tettstedene var at de manglet essensielt grunnlag for bymessig fremtid. Fremfor alt var det betydelige mangler med hensyn til de sosiale forhold (det forelåingen utviklet befolkningsstruktur), infrastruktur og nøringsmessig ved det at det økonomiske grunnlaget for stedene var svakt (det var særlig mangel på arbeidsplasser).

Mange av disse byene stagnerte og ble aldri de større sentra som man hadde planlagt de skulle bli. Men andre skulle blomstre ganske godt.

• Yehuda Karmon: Israel. Eine geographische Landeskunde, Darmstadt 1994, 2. Aufl. (v. a. die Seiten 87–90).