Tetrakord

Tetrakord (av tetra- og gr. 'streng') er i moderne musikkteori en gruppe av fire noter i kvartomfang, rangert i stigende rekkefølge. Begrepet brukes blant annet når man skal beskrive skalaer: for eksempel består en vanlig diatonisk skala av to tetrakorder; den siste tetrakorden har sin siste note til felles med den førstes første note.

Begrepet kommer fra det antikke hellas, betyr bokstavelig talt fire strenger, og har sin historie.

Selv om et tetrakord i moderne begrepsbruk kan være en vilkårlig samling av fire toner, så er det, i likhet med treklanger, vanlig å snakke om noen grunnleggende tetrakorder.^[1]

• Sammensatt av heltonetrinn + heltonetrinn + halvtonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en durskala.

  Eks.: C D E F

• Sammensatt av heltonetrinn + halvtonetrinn + heltonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en mollskala.

  Eks.: C D Eb F

• Sammensatt av halvtonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en frygisk skala.

  Eks.: C Db Eb F

• Sammensatt av halvtonetrinn + ett og et halvt tonetrinn + halvtonetrinn.
• Identisk med trinn femte, sjette, syvende og åttende (oktaven) trinn i en harmonisk mollskala.

  Eks.: C Db E F

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

• Sammensatt av heltonetrinn + heltonetrinn + heltonetrinn.
• Identisk med de fire første notene i en lydisk skala.

  Eks.: C D E F#

• «Tetrakord» (på norsk). Store norske leksikon. Besøkt 13.10.2010. 
• Benestad, Finn (2004). Musikklære (på norsk) (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-15-00610-8.