Tangentinstrumenter

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Tangentinstrumenter er en litt kunstig definert gruppe av musikkinstrumenter, som kan deles i flere undergrupper. Felles for disse instrumentene er at de har en eller annen type klaviatur, eller tangenter. Lyden kan frembringes ved forskjellige metoder, noe som definerer de forskjellige undergruppene.

Denne gruppen omfatter instrumenter med strenger, som enten nappes eller slåes direkte ved hjelp av tangentene, eller ved overføringer fra tangentene. De mest kjente i denne gruppen er piano, med stående ramme for strengene, og flygel, med liggende og noe større ramme for strengene. Med til gruppen hører en lang rekke eldre versjoner som cembalo, spinett, klavikord og hammerklaver (eller pianoforte). Enda flere varianter er beskrevet og finnes i kategorien Klaverinstrumenter.

Denne gruppen består av instrumenter der lyden frembringes ved hjelp av luftstrømmer som «blåser» i orgelpiper på omtrent samme måte som i en blokkfløyte. Gjennom et hull i pipefoten strømmer luften inn, og kløves mot overlabiet (åpningen i pipen). Deretter fortsetter luften ut i pipekroppen i stående svingninger, og en tone dannes. Pipeorgler finnes i nesten alle størrelse, og de langt fleste er fastmonterte og stedbyggede, som kirkeorgler. Disse kan ha mange hundre forskjellige orgelpiper, som hver kan ha sin tone og sin klang. En del nyere kirkeorgler er pressluftdrevne, mens eldre og mindre kirkeorgler drives av fotpedaler som pumper luft gjennom systemet. Vannorgelet var den første forløper til pipeorglene, hvor spilleluften ble regulert ved hjelp av trykket fra en vannsøyle. Mindre husorgler, noen ganger kalt harmoniumer, ble anvendt i små kirker og i bedehus, men også i skoler og i de tusen hjem. Disse ble alltid drevet av blåsebelger betjent av fotpedaler. Noen andre orgelmodeller kan finnes i kategorien pipeorgler.

Denne gruppen er voksende i antall, stadig nye typer kommer til. Altså er gruppen omfattende med hensyn til tekniske løsninger, fabrikater, modeller og størrelser. De første instrumentene i denne gruppen ble oppfunnet i mellomkrigstiden^{[trenger referanse]}, og har utviklet seg i mange forskjellige retninger siden den gang. Hammondorglet som ble lansert i 1934 hadde stor suksess som alternativ til husorgler. Utbredelsen ble så stor at «Hammondorgel» ble brukt som fellesbetegnelse for liknende instrumenter i lang tid. Fra 1960-tallet og utover kom stadig mer utviklede instrumenter på banen. Synthesizere, chamberliner og mellotroner ble veldig populære blant grupper som spilte pop-musikk. Dette har utviklet seg videre til musikkformen electronica, som er en hovedingrediens i 2000-tallets popmusikk. Flere instrumenter og modeller av hva som ofte får samlebetegnelsen keyboards kan finnes i kategorioversiktene elektrofoner og synthesizere.

Denne gruppen er av mange sett som en halvbror av de «ordentlige» tangentinstrumentene. Det som gjør at de kan regnes inn, er at de betjenes ved luftstrømmer fra en belg, som et pipeorgel, og har enten et klaviatur som orgler og klaverer, eller rader av tilsvarende knapper. Trekkspillene har utviklet seg fra enkle typer som blant andre bandoneon, toradere eller durspill, og enkle musette-trekkspill, men er idag utviklet bortimot like langt som elektroniske instrumenter.

Utover de ovennevnte kategoriene finnes det også andre instrumenter med en form for tangenter:

• En melodika er et instrument som enten er håndholdt og som man blåser luft inn, eller som ligger på et bord, og utøveren blåser via en slange.
• En nøkkelharpe er i utgangspunktet et strykeinstrument, men tonene bestemmes av tangenter kalt nøkler.
• Også innenfor gruppen «mekaniske og selvspillende instrumenter» kan vi finne tangentinstrumenter, som for eksempel pianola.

• (en) Keyboard instruments – kategori av bilder, video eller lyd på Commons