Tormod Kark

Tormod Kark (i Fagrskinna kalles han Skofte Kark; født ca. 935; død ca. 995) var ifølge Snorres saga om Olav Tryggvason en av jarl Håkon Sigurdssons treller, ifølge Fagrskinna var Kark jarlens skosvein.

Fra 970-995 regjerte Håkon Jarl i Norge, støttet av danskekongen, Harald Blåtann. Da Olav Tryggvason fikk makten, ble Håkon Jarl jaget på flukt. Sammen med trellen sin, Kark, rømte han til en av frillene sine, Tora fra Rimol. Med Olav etter seg, måtte han finne et skjulested. Tora foreslo at de gjemte seg under grisebingen hennes, hvor Olav ikke ville finne på å lete. De gravde en grøft eller grop under bingen og dekket godt til, før jarlen og Kark så la seg nede i gropa. Etter hvert kom Olav Tryggvason til gården, da han gjettet at det var der Håkon var, siden han visse at Tora var en av hans beste venner. Like ved grisebingen lå det en stein, og den gikk Olav opp på for å holde en tale. Han lovte en belønning til den som drepte Håkon Jarl. Dette hørte de to i grisebingen og Håkon skjønte at Kark ble fristet. Han advarte Kark og sa: "Vi to ble født i samme natt, og det blir nok ikke lenge mellom vår død heller." Mens Håkon Jarl sov, trakk Kark likevel kniven og drepte sin herre. Han skar hodet av ham og tok det med seg til Olav Tryggvason for å kreve belønningen. Det fikk han ikke; han ble i stedet ført bort og fikk hogd av sitt eget hode.

Fortellingen har et klart budskap: Det er forskjell på stormann og trell. Hvordan skulle det gå om trellene begynte å svikte sine herrer? For Olav var det viktig å få fram dette poenget, og Kark fikk ikke den belønningen en fri mann ville fått. Dette hadde også jarlen advart Kark mot: Etter at trellen hadde fortalt Haakon om en drøm han hadde mens de lå i grisebingen, om at han hadde vært på Lade og fått en gullring om halsen fra kongen, uttalte jarlen: "Da vil kongen legge en blodrød ring om halsen på deg om du treffer på ham. Ta deg i vare for det. Men meg skal du nyte godt av som før, så svik meg ikke."

Etter at Kark hadde blitt drept for drapet på jarlen, ble hodene til de to båret ut til Munkholmen (den gangen kalt Nidarholm), og hæren kastet stein på dem og spottet de to "nidingene" før kroppene ble båret bort og brent.

Fagrskinna forteller historien noe annerledes og langt mer nøkternt. Etter slaget i Hjørungavåg ble Håkon Sigurdsson Ladejarl for enerådig for bøndene i Trøndelag. «Da gikk det sterke ord om uvennskap mellom jarlen og hans folk, de bønder dette gikk ut over ville ikke lenger tåle slike tilstander, og en vinter etter jomsviking-slaget samlet de en hær mot Håkon Jarl og hans menn. Da oppholdt han seg i Gauldal på en gård som heter Romol, og der ble han drept av skosveinen sin som het Skofte Kark.»^[1]

Fagrskinna nevner ingenting om at Olav Tryggvason var med under jakten på Håkon jarl, men «på den tid Håkon jarl ble drept, kom Olav fra vest og søkte nord i landet, og da han kom til Trøndelag, tok alle trønderne vel mot ham, og først de i Gauldal.» De egenrådige trønderbøndene trengte en sterk og samlende høvding for å stå sammen i den kommende kampen mot jarlens mektige sønner, så «da det er vanskelig å råde slik at alle er velnøyde, ble de samtykte om å ta Olav til konge, og det gjorde de på Øretinget.»^[2]

Tormod Kark har vært tema for mange: Adam Gottlob Oehlenschläger i Nordiske Digte (1807), visegruppa Isenkram med sangen «Soga om Kark», (Tekst: Sæmund Fiskvik, 1974), Peder Wright Cappelen med teaterstykket Kark (1974) og Idar Lind med romanen Kark (2000). Dessuten er Tormod Kark og Håkon Jarl tema i Korsvikaspillet og i operaen Thora paa Rimol.

• Torgrim Titlestad (red), oversatt av Edvard Eikill: Fagerskinna. Sagaen om Norges konger, Saga Bok, Stavanger 2008. ISBN 978-82-91640-28-0. sagabok.no

• Olav Tryggvasons saga, 48-50
• Tormod Kark (935*–995) Trondheims offisielle nettsted