Tone Hødnebø
| Tone Hødnebø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. nov. 1962 (62 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Universitetet i Trondheim | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Tanums kvinnestipend (1995) Doblougprisen (2005) Sult-prisen (2003) Gyldendalprisen (2018)[1] | ||
Tone Hødnebø (født 5. november 1962) er en norsk forfatter.
Bakgrunn og arbeid
[rediger | rediger kilde]
Det er ikke så lett å karakterisere Hødnebøs forfatterskap uten å forfalle til karakteristikker som vil bli slapt målt mot poetens språk. Den beste anbefalingen er å la seg utsette for sakte og gjentatt lesning, gjerne i samtale med andre lesere med viljen til å lese åpent og mest mulig presist. Som likevel aldri blir den samme lesningen som den forrige.
Med et forsøk på en omvei, kan en si at Hødnebøs poesi ligger nærmere kvantefysikken enn metafysikken i måten det tenkes om forutsetningene for å observere og tolke, eller nærmere poeten Bjørn Aamodt enn poeten Stein Mehren. Men først og fremst er den – noe for seg selv.
Tone Hødnebø vokste opp på Solvang, en bydel i Tønsberg der hun var elev ved Tønsberg gymnas. Hun studerte engelsk og nordisk ved Universitetet i Oslo (UiO) 1982-1985 og drama, film og teater ved Universitetet i Trondheim 1985-1987. Hun gikk på Skrivekunstakademiet i Hordaland i 1987 og på Forfatterstudiet i Bø i 1988.
Hun debuterte med diktsamlingen Larm i 1989 og har siden utgitt flere diktsamlinger og gjendiktninger. Hødnebø har særlig arbeidet med lyrikk og modernistiske dikt og har også skrevet essays og oversatt blant annet Emily Dickinson og Anne Carson fra engelsk.[3]
Tone Hødnebø var medredaktør av litteraturtidsskriftet Vagant 1990-1997. Hun har undervist ved flere forfatterkurs, blant annet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland 2000-2006 og som veileder ved Litterär Gestaltning ved Universitetet i Göteborg 2008-2010. Hun ble styremedlem i Den norske forfatterforening (DnF) i 1995 og satt 2006-2009 i foreningens litterære råd som blant annet bestemmer hvilke nye norske bøker som skal få økonomisk støtte fra staten og hvilke forfattere som får Statens kunstnerstipend.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1989: Larm – dikt
- 1994: Mørk kvadrat – dikt[4]
- 1995: Skitne lille hjerte – gjendiktninger av Emily Dickinsons dikt[5]
- 1997: Pendel – dikt[6]
- 2002: Stormstigen – dikt
- 2004: Skamfulle Pompeii – poetikk (i H PRESS' serie Imperativ)
- 2005: Et lykkelig øyeblikk – dikt i utvalg
- 2008: Nedtegnelser – dikt
- 2014: Glass, ironi og Gud – gjendiktning av Anne Carsons diktsamling Glass, Irony and God
- 2016: Nytte og utførte gjerninger – dikt
- 2018: Rød selvbiografi – gjendiktning av Anne Carsons bok Autobiography of Red.
- 2019: Å snu verdien inn mot verden – dikt
Gjendiktninger
[rediger | rediger kilde]- Skitne lille hjerte, 1995
- Glass, ironi og Gud, 2014
- Rød selvbiografi, 2021
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 1995: Tanums kvinnestipend
- 1997: Den norske Lyrikklubbens pris (for Pendel)
- 2003: Sult-prisen
- 2005: Doblougprisen (sammen med Hans Herbjørnsrud)
- 2007: Tone Hødnebø ble valgt til festspilldikter ved Festspillene i Bergen.
- 2018: Gyldendalprisen[2]
- 2019: Diktartavla fra Hardanger folkemuseum og Olav H. Hauge-senteret[7]
- 2021: Vestfold og Telemarks litteraturpris[8]
- 2022: Festivalpoet, Nordisk poesifestival
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.gyldendal.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tale ved utdeling av Gyldendalprisen 15. februar 2018[død lenke]
- ^ Kaja Schjerven Mollerin: Tone Hødnebø. Varm fornuft - Intervju i Klassekampen/Bokmagasinet 7. desember 2019
- ^ Digital kopi av Mørk kvadrat (1994)
- ^ Digital kopi av Skitne lille hjerte (1995)
- ^ Digital kopi av Pendel (1997)
- ^ [1]
- ^ Vestfold og Telemark fylkeskommune 15.10.2021: Tone Hødnebø tildeles Vestfold og Telemarks litteraturpris 2021