Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

William Congreve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
William Congreve
Født24. jan. 1670[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Leeds
Død19. jan. 1729[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (58 år)
London
BeskjeftigelseDramatiker, lyriker, skribent,[6] oversetter, ingeniør, librettist
Utdannet vedKilkenny College
EktefelleHenrietta Churchill, 2. hertuginne av Marlborough[7]
BarnMary Osborne, Duchess of Leeds (kildekvalitet: omstridt)[7]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtWestminster Abbey
SpråkFransk, engelsk[8]
Periode1693–1700
IMDbIMDb
William Congreve på Commons

William Congreve (født 24. januar 1670, død 19. januar 1729) var en engelsk dramatiker og poet.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Congreve ble født i Bardsey i West Yorkshire ikke langt fra Leeds. Hans foreldre var William Congreve (1637–1708) og hans hustru, Mary (pikenavn Browning; 1636?–1715); en søster ble gravlagt i London i 1672. Han tilbrakte barndommen i Irland hvor hans far, en kavalier, hadde bosatte seg under regimet til kong Karl II av England. Congreve fikk sin utdannelse ved Trinity College i Dublin hvor han blant annet møtte Jonathan Swift og som ble hans venn resten av livet. Etter eksamen ble han immatrikulert ved Middle Temple i London for å studere jus, men ble isteden tiltrukket av litteratur, drama og bekymringsløst liv. Estetisk var ble han en disippel av John Dryden.

Litterære karriere

[rediger | rediger kilde]

William Congreve skrev noen av de mest populære engelske skuespill under restaurasjonsperioden på slutten av 1600-tallet. Da han fylte tretti år hadde han skrevet fire komedier, inkludert Love for Love (premiere 30. april 1695) og The Way of the World (premiere 1700), og en tragedie, The Mourning Bride (1697).

Beklageligvis endte hans litterære karriere like raskt som den begynte. Etter å ha skrevet fem skuespill fra det første i 1693 og fram til 1700 skrev han ingen flere ettersom den populære smaken hadde vendt seg bort for den type åndssnobbete, seksuelle komedier som han hadde spesialisert seg på. Etter sigende ble han hardt rammet av en kritikk av Jeremy Collier («A Short View of the Immorality and Profaneness of the English Stage») i den grad at han skrev et langt svar, «Amendments of Mr. Collier's False and Imperfect Citations».

Som et medlem av Whig-partiets Kit-Kat Club skiftet hans karriere til den politiske sektor hvor han holdt flere mindre politiske posisjoner til tross for hans stilling som en whig blant torier.

Senere liv

[rediger | rediger kilde]

Congreve trakk seg helt fra teateret og levde resten av livet på omdømmet fra hans tidligste verker. Hans forfatterskap fra 1700 var begrenset til tidvise dikt og en del oversettelser, mest kjent Molières Monsieur de Pourceaugnac. Han giftet seg aldri; blant sine egne og gjennom påfølgende generasjoner var han kjent for sitt vennskap med prominente skuespillerinner og adelskvinner, blant annet Anne Bracegirdle, som han skrev betydelige deler for i alle sine skuespill, og Henrietta Godolphin, 2. hertuginne av Marlborough, datter av den berømte general John Churchill, 1. hertug av Marlborough, som han sannsynligvis møtte ved 1703 og som han hadde en datter med, Mary (1723–1764).

Så tidlig som 1710 led han av både podagra (gikt) og fra katarr på øynene. Han fikk et uhell med kjørevogn i slutten av september 1728, og fra denne ulykken ble han aldri bra (sannsynligvis fikk han en indre skade). Han døde i London i januar 1729 og ble gravlagt i Poetenes hjørne i Westminster Abbey.

Berømte sitater

[rediger | rediger kilde]

To av Congreves fraser fra The Mourning Bride (1697) har blitt berømte, og blir ofte gjentatt feilsitert:

  • «Music has charms to soothe a savage breast», sagt av Almeria i Akt I, Scene 1. (Ordet breast (bryst) har ofte blitt feilsitert som beast (beist/udyr).)
  • «Heaven has no rage like love to hatred turned, Nor hell a fury like a woman scorned», sagt av Zara i Akt 3, Scene 2. (Dette opptrer oftest som «Hell hath no fury like a woman scorned»)
  • «Liberty is the soul's right to breathe, and when it cannot take a long breath laws are girded too tight. Without liberty, man is a syncope.»

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Old Bachelor (1693)
  • The Double Dealer (1693)
  • Love for Love (1695)
  • The Mourning Bride (1697)
  • The Way of the World (1700)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Congreve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 001933[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15829[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0019360[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id congreve-william-20[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120321584, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Klekar, Cynthia (2009): «Obligation, Coercion, and Economy: The Gift of Deed in Congreve’s The Way of the World» i: The Culture of the Gift in Eighteenth-Century England, red. Linda Zionkowski & Cynthia Klekar. New York: Palgrave MacMillan.
  • Macaulay, Thomas Babington (1853): The Comic Dramatists of the Restoration. London, Longman, Brown, Green, and Longmans.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=William_Congreve&oldid=24737756»