Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

When I’m Sixty-Four

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«When I'm Sixty-Four»
AlbumSgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band
Artist, bandThe Beatles
UtgittStorbritannias flagg 1. juni 1967
USAs flagg 2. juni 1967
InnspiltStorbritannias flagg Abbey Road Studios
6./8./20./21. desember 1966
SjangerPop/Varieté
Lengde2:37
SpråkEngelsk
PlateselskapStorbritannias flagg Parlophone
USAs flagg Capitol
Komponist(er)John Lennon, Paul McCartney
Låtskriver(e)Lennon/McCartney
Produsent(er)George Martin

«When I'm Sixty-Four» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Paul McCartney, men offisielt kreditert Lennon/McCartney. Sangen ble først utgitt 1. juni 1967 på gruppens åttende britiske album Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Samme album ble utgitt dagen etter i USA..[1]

McCartney skrev «When I'm Sixty-Four» da han var 16 år. Han hadde lyst til at den skulle være en blanding av vaudeville og humor. Derfor la han eksempelvis inn setning «will you still feed me?» En annen strofe han var veldig stolt av, var «indicate precisely what...»[2]

«When I'm Sixty-Four» ble fremført på spillejobber i 1960/1961/1962 dersom forsterkerne streiket. Da pleide McCartney å ta fram sin akustiske gitar og fremføre den. McCartneys far fylte 64 år den 7. juli 1964,[3] og dette kan ha vært grunnen til at sangen ble tatt i bruk igjen, og til og med spilt inn.[4][5]

Innspilling

[rediger | rediger kilde]

De startet opp sangen 6. desember 1966 i Abbey Road Studios med to tagninger. Firesporsteip var det som ble brukt den gangen, og først ble grunnkompet med Ringo Starrs trommer samt McCartneys bass og veiledende vokal innspilt. Dette var kun for å ha en rytme til senere pålegg. McCartney bidro med piano og bass, mens Starr la på trommer (og brukte visper i stedet for trommestikker). Dermed kunne grunnkompet spilles over. To dager senere ble nettopp det gjort da McCartney la på vokal.[6]

20. desember 1966 ble alle disse opptakene, overført til kun et spor på en ny firesporsteip. Både McCartney, John Lennon og George Harrison overdubbet kor mens Starr slo på noen rørklokker i spredte partier. Dagen etter ble to klarinetter og en bassklarinett lagt på.[5] På et eller annet tidspunkt ble også en sologitar lagt på (høres kun i løpet av siste vers). Ifølge Ian McDonald var det Lennon som spilte den gitaren.[7]

Musikere og instrumenter

[rediger | rediger kilde]

Norsk versjon

[rediger | rediger kilde]

Ivar Medaas ga ut en nynorsk versjon kalt "Når eg er 67" i 1968.[8] med tekst av Johannes Gjerdåker. Den nynorske teksten er i all hovedsak en ordrett oversettelse av originalteksten til Paul McCartney, bortsett fra at alderen er økt fra 64 til 67.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 200/201
  2. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 319
  3. ^ Harry, Bill (1992). The Ultimate Beatles Encyclopedia. London: Virgin Books. ISBN 0-86369-681-3 s. 446
  4. ^ Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5 s. 365
  5. ^ a b Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 89
  6. ^ Martin, George (1995) Summer Of Love: The Making Of Sgt Pepper. London: Pan Books (paperback utgave). ISBN 0-330-34210-X s 35
  7. ^ MacDonald, Ian (2005). Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 176

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata