Sønner av Norge (nasjonalsang)
- for andre betydninger se: Sønner av Norge
«Sønner av Norge» er den mest brukte tittelen på «Norsk Nationalsang» – Norges de facto nasjonalsang fra 1820. Juristen og forfatteren Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842) skrev teksten, mens melodien ble komponert av Christian Blom (1782–1861). «Sønner av Norge» ble brukt som nasjonalsang fram til «Ja, vi elsker dette landet» kom i 1864, men offisielt fortsatte den som nasjonalsang frem til 2019.
Sangen ble til etter at Selskapet for Norges Vel i 1819 utlyste en konkurranse om å skrive en ny nasjonalsang for Norge. Pengepremien ble donert av grosserer Marcus Pløen og var på 100 speciedaler hver, til henholdsvis tekstforfatter og tonesetter. Bedømmelseskomitéen bestod av tre akademikere (rektor ved Oslo katedralskole Jacob Rosted, slottsprest på Akershus Johan Storm Munch og professor Cornelius Enevold Steenbloch), og av 20 bidrag ble den kåret som vinner i 1820. Om vinnersangen uttalte komitéen at den ikke realiserte deres idé om en norsk nasjonalsang; «passe til enhver Tid og tilfredsstille enhver Classe af Borgersamfundets Lemmer» og kunne være «et helt Folks Løsen». Sangen ble likevel innstilt til prisen fordi den var den «mest hensigtssvarende». De ville heller ikke at prisen skulle gi den et «almengjældende Stempel», men overlot den til «en langt alvorligere Kamp med ældre og yngre Brødre».
I likhet med «Ja, vi elsker» (frem til den ble det den 11. desember 2019) er den aldri formelt anerkjent som nasjonalsang, men etablerte seg som nasjonalsang av ren praksis. Fram til tidlig på 1900-tallet ble begge sanger brukt om hverandre, men «Sønner av Norge» ble benyttet i mer formelle sammenhenger.
Sangteksten
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig tekst |
Modernisert utgave[d] |
Innspillinger (i utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1ste Brigades Musikkorps. Innspilt i Kristiania tidlig i september 1905. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 80121 og Zonophone 70082.
- Halfdan Rode med orgel. Innspilt i Kristiania i september 1909. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82765 og Gramophone 282254.
- Einar Strøm-Andersen Ellgen, baryton, med orkester. Innspilt i Berlin i 1928. Utgitt på 78-platen Brunswick 7831.
- Herman Ivarson med akk. (trp., vln., og hammondorgel). Arr.: Herman Ivarson. Utgitt på 78-platen Victor V-15066 i 1941.
- Øystein Frantzen med Hjalmar Lindbergs okrester. Innspilt 27. juni 1951. Utgitt på 78-platen Odeon ND 7054 og på EP-platen Odeon GEON 15.
- Glittertind, utgitt 2004 på albumet Evige Asatro.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- Kilde: Sangen har lysning : studentersang i Norge på 1800-tallet, Anne Jorunn Kydland, 1995, ISBN 82-560-0828-8
- Kilde: Viktige trekk fra Norges vels historie 1809-1995, Kristian Kaus, 1996, ISBN 82-7115-100-2
- Kilde: Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940, Bind 1, Edvard Beyer og Morten Moi, 1990, ISBN 82-00-06623-1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]