Rusmiddeltesting

Rusmiddeltesting er de handlinger som utføres for å kontrollere om en person er eller har ruset seg på et eller flere rusmidler. For å utføre testen analyser man biologisk materiale, oftest er dette prøver fra urin, blod, spytt eller hår – men ved enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøve av annet biologisk materiale.^[1]

Arbeidsplasstesting er et sett prosedyrer og handlinger som brukes for å bekrefte eller avkrefte at en person har inntatt et rusmiddel på sin arbeidsplass eller forut for arbeidet, slik at inntaket har eller kan få konsekvenser for utførelse av arbeidsoppgaver. Arbeidsplasstesting brukes primært på arbeidsplasser der oppgaver er såkalt sikkerhetskritisk, ved at dårlig eller feil utførelse kan få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser for personen selv, tredjeperson og/eller betydelige samfunnsinteresser.

De fleste vestlige land har dette regulert i en eller annen form. I Norge er dette regulert gjennom Sosial- og helsedirektoratets Rundskriv IS 14 (kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner), gjennom arbeidsmiljølovens kapittel 9 (Kontrolltiltak i virksomheten) og eventuelt forskrifter i den enkelte næring.

Arbeidsplasstesting er som oftest en kommersiell tjeneste.

• Promillemåler