Rudolf Bultmann

Rudolf Bultmann
Født		20. aug. 1884[1][2][3][4] Wiefelstede (Storhertugdømmet Oldenburg, Det tyske keiserrike)[5]
Død		30. juli 1976[1][2][3][6] (91 år) Marburg (Vest-Tyskland)[7]
Beskjeftigelse		Teolog, universitetslærer, filosof
Utdannet ved		Eberhard-Karls-Universität Tübingen Philipps-Universität Marburg Humboldt-Universität zu Berlin
Nasjonalitet		Tyskland[8]
Gravlagt		Main Cemetery of Marburg
Medlem av		Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1958–) (korresponderende medlem)[9] Accademia Nazionale dei Lincei Akademische Verbindung Igel Tübingen Camera obscura Oldenburgensis
Utmerkelser		Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Pour le Mérite for vitenskap og kunst Reuchlin Award (1957) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Goethe-Plakette des Landes Hessen (1954)
Signatur
Rudolf Bultmann på Commons

Rudolf Karl Bultmann (født 20. august 1884 i Wiefelstede, død 30. juli 1976 i Marburg) var en tysk luthersk teolog og filosof. Han er kjent for arbeidet med å avmytologisere Det nye testamente, og spørsmålet om hvordan man skal tolke disse tekstene i dagens virkelighet.

Bultmann studerte teologi ved universitetene i Tübingen, Berlin og Marburg. Han ble ferdig med studiene i 1910, og var deretter privatdosent.

I 1916 ble han professor i Breslau, i 1920 i Gießen og i 1921 i Marburg. Stillingen som professor i studier av Det nye testamente i Marburg hadde Bultmann i 30 år før han ble professor emeritus i 1951. Bultmann ble i 1969 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Hans mest kjente tekst er foredraget Det nye testamentet og mytologien (tysk: Neues Testament und Mythologie), som ble publisert i 1941. Det var ikke før etter andre verdenskrigs slutt at verket ble alment kjent, men det vakte da stor debatt. Dette foredraget regnes av mange som banebrytende når det gjelder lesning av bibelske tekster i en moderne setting.

Bultmann betegner Det nye testamentes verdensbilde som mytisk. Han hevdet at det ikke er noe eksklusivt kristent ved denne mytiske fremstillingen, og pekte på at man finner lignende fremstillinger i andre fororientalske skrifter fra samme tidsperiode. Den daværende mytiske stilen tekster ble skrevet i, hevdet Bultmann, lå til grunn for fremstillingen av Jesus som veien til frelse i Det nye testamente.

Denne mytisk pregede forkynnelsen er ifølge Bultmann ikke lenger relevant for det moderne menneske, da man ikke lenger har det mytiske verdensbildet. Han hevdet derfor at verdensbildet i Det nye testamente ikke var å regne som forpliktende, da dette ville føre til at folk måtte ofre sitt intellekt for sin tro, noe som ville være i strid med den kristne tros vesen.

I motsetning til mange andre teologer innenfor den tyske liberale bibelforskningen var ikke Bultmann så opptatt av å forske på den historiske Jesus. Siden Det nye testamente består av mange sjangre som egentlig var muntlige, tenkte Bultmann og andre formhistorikere at disse var blitt skapt i bestemte miljø til bestemte formål. Hovedfokus for Bultmanns forskning lå derfor på de tidlige kristne og deres budskap om Jesus.