Risikokommunikasjon

Risikokommunikasjon omhandler utveksling og deling av risikorelatert data, informasjon og kunnskap mellom ulike målgrupper. Målgrupper kan være analytikere, eksperter, beslutningstakere, regulatorer, konsumenter, media og den generelle befolkningen. Hovedmålet med risikokommunikasjon er å øke forståelsen for risikoene for å gi best mulig beslutningsstøtte og dømmekraft. For at risikokommunikasjonen skal kunne bli gitt på en god måte, må en også kjenne målgruppen. Tilsvarende viktig er det å etablere en god kvalitet på risikoanalysen som brukes som grunnlaget for risikokommunikasjonen.^[1] Formålet med risikokommunikasjonen er å gi innsikt i risikoen, slik at de som mottar risikokommunikasjonen blir informert og kan ta beslutninger vegne av informasjonen.^[2] Kunnskaper om risikopersepsjon er en forutsetning for vellykket risikokommunikasjon.^[3]

Et skille i risikokommunikasjonsarbeid er forholdet mellom begrepene «risiko» og «fare». En fare er normalt definert som potensialet for å skade et mål eller menneskers helse eller miljø, mens risiko også omfatter sannsynligheten/usikkerheten for eksponering og omfanget av skade. Det som gjennom ulike studier stadig blir observert i risikokommunikasjonsprosesser, er misforståelser og kommunikasjonshull knyttet til disse begrepene.^[4]

• Aven & Thekdi, Terje og Shital (2022). Risk Science: An Introduction. New York: Routledge. ISBN 9780367742683.