Reform 94
Reform 94 (R94) var en reform i det norske skolesystemet som ble satt i verk fra skoleåret 1994/1995. Reformen bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Reformen bestemte strukturen i videregående utdanning fram til reformen ble avløst av neste store reform, Kunnskapsløftet-06, som ble innført i 2006.
Gudmund Hernes, som var utdannings- og forskningsminister fra 1990 til 1995, var initiativtaker og ledet reformen.
Elever som fulgte undervisning under Reform 94 kunne velge mellom 13 grunnkurs
- Allmenne, økonomiske og administrative fag
- Musikk, dans og drama
- Idrettsfag
- Helse- og sosialfag
- Formgivingsfag
- Naturbruk
- Hotell- og næringsmiddelfag
- Byggfag
- Tekniske byggfag
- Elektrofag
- Mekaniske fag
- Kjemi- og prosessfag
- Trearbeidsfag
Det første året av videregående skole ble kalt Grunnkurs (GK), mens de påfølgende ble kalt henholdsvis Videregående kurs 1 (VK1) og Videregående kurs 2 (VK2).[1] De tre årene er siden Kunnskapsløftet i 2006 endret til Videregående trinn 1 til 3, forkortet Vg1, Vg2, Vg3.
Kritikk
[rediger | rediger kilde]Reformen har ofte blitt kritisert for å teoretisere yrkesopplæringen, noe som ifølge kritikere førte til stort frafall blant elever som var svake i teori.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Norges utdanningssystem – før og nå». utdanning.no. Besøkt 12. januar 2017.
- ^ «- Hernes skapte skoletapere». forskning.no. Besøkt 23. januar 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Liv Anne Støren, Synnøve Skjersli Brandt, Per Olaf Aamodt Evaluering av Reform 94 Sluttrapport fra NIFUs hovedprosjekt