Rett på video
Rett på video (også nevnt som direkte på video, [...] VHS og [...] DVD) er en film som er blitt utgitt direkte for hjemmepublikumet på formater som (historisk på) VHS-kassetter, video, DVD-disker og lignende, og har således ikke blitt vist først på kino eller TV.[1] Betegnelsen er tidvis også benyttet i nedsettende mening for filmer som er oppfølgere eller av generell lavere kvalitet som det ikke er forventet få noen stor økonomisk suksess, men utgivelser for videomarkedet er også en betingelse for uavhengige og små filmselskaper med smale eller mindre populære filmer, som eksempelvis politiske dokumentarfilmer.[2] I Norge innbefattet begrepet også filmer som hadde gått på kino i andre land, men ikke i Norge.[3][4][5][6][7] Dette kunne noen ganger også inkludere forholdsvis kostbare produksjoner som blant annet Kalifornia (1993)[8] og Astronautens kone (1999).
Rett på video-utgivelser har historisk sett hatt en lavere teknisk eller kunstnerisk kvalitet enn kino-utgivelser. Valg av denne distribusjonsmetoden skyldes ofte at filmen ikke kan vises på kino på grunn av kontroversielt innhold, lav kommersiell interesse eller høye kostnader knyttet til filmruller og kinovisning.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Alvarez, Max J (30. desember 1994): «Big Names Look For Bright Lights In Videoland» Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine.. Chicago Tribune.
- ^ Lerman, Laurence (17. september 2001): «Independents' 'Bread and Butter'» i: Video Business 21 (38): Seksjon: «Video Premieres»
- ^ «Dagsavisen 2014.04.23». s. 24.
- ^ «Bergensavisen 2007.06.21». s. 25.
- ^ «Dagsavisen 2007.06.14». s. 3 (i eget bilag).
- ^ «Tønsbergs Blad 1990.03.17». s. 24.
- ^ «Rikholdig videomåned». Bergensavisen. 8. februar 1993. s. 33. «En annen «rett på video»-film er «GHETTOBLASTER»...»
- ^ «Tønsbergs Blad 1994.06.11». s. 9.