Roterende motor

Roterende motor var en type forbrenningsmotor, vanligvis med et ulikt antall sylindre per rad i en stjernemotor hvor veivhuset og sylindrene roterte omkring stemplene, som forble statiske. Det viktigste bruksområdet var som flymotorer, men de også ble brukt i noen tidlige motorsykler.

Denne type motor var i utstrakt grad brukt som alternativ til konvnsjonelle rekkemotorer under første verdenskrig og i årene umiddelbart etter. Motorene er beskrevet som «a very efficient solution to the problems of power output, weight, and reliability».^[1]

En roterende motor var i det vesentlige en standard forbrenningmotor, men i stedet for en fast og stasjonær sylinderblokk med roterende veivaksel, stempelstenger og stempler som i en vanlig stjernemotor, forble veivaksel med stempelstenger og stempler statiske, mens hele sylinderkransen rotererte. Veivhuset var festet til skroget og propellen fastmontert i sylinderkransen.

Da motoren fikk sin tilførsel av bensin via veivhuset som samtidig inneholdt smøreolje var det nødendig å benytte en oljetype som ikke var oppløselig og lot seg blande med bensin. Valget falt på Castorolje, en vegetabilsk olje, kanskje mer kjent som lakserolje. For piloten som satt rett bak motoren og måtte puste inn damp fra lakseroljen kunne det være en tvilsom fornøyelse.

Félix Millet demonstrerte en femsylindret roterende motor bygget inn i et motorsykkelhjul som ble vist frem under Verdensutstillingen i Paris i 1889. Millet hadde patentert motoren i 1888 og må sies å ha vært en pioner på området..^[1]

Hovedartikkel Gnome Omega

Gnome-motoren ble utviklet av tre brødre, Louis, Laurent og Augustin Seguin. De var talentfulle og barnebarn av den berømte franske ingeniør Marc Seguin. I 1906 hadde den eldste, Louis, dannet selskapet Société des Moteurs Gnome^[2] for å bygge stasjonære motorer til industrielt bruk. Han hadde sikret seg lisens for Gnom, en ensylindret stasjonær motor fra den tyske fabrikken Motorenfabrik Oberurse, som i sin tid fikk lisens for å bygge Gnome-motorer til tyske fly under første verdenskrig.

Ved slutten av krigen var roterende motorer blitt avleggs og de forsvant ganske raskt fra markedet. Det britiske Royal Air Force var kanskje de som brukte roterende motorer lengre enn de fleste. RAF's standard etterkrigstids jager, Sopwith Snipe, brukte en roterende motor Bentley BR2 som var den kraftigste (230 hestekrefter) som noensinne ble brukt under første verdenskrig. RAFs standard skolefly fra tidlig etterkrigstid, Avro 504, hadde en universell monteringsbrakett som tillot bruk av flere typer små roterende motorer som det var tilgang til. På samme tid var det svenske avanserte skoleflyet FVM Ö1 Tummelisa utstyrt med en avansert roterende motor bygget av Enoch Thulin. Det var i bruk til midt på 1930-tallet.