Politikk i Oslo

Artikkelen inngår i serien om Politikk i Oslo
Kommunevalg
Oslo bystyre 2023–2027 Ordførere Byrådsledere Byråder Oslo rådhus
Stortingsvalg
Stortingsrepresentanter 1814–1906 Stortingsrepresentanter 1907–1921 Stortingsrepresentanter 1922–1945 Stortingsrepresentanter 1945–
Komiteer
Helse- og sosialkomiteen Kultur- og utdanningskomiteen Byutviklingskomiteen Samferdsels- og miljøkomiteen Finanskomiteen

Politikk i Oslo er lokalpolitikk på kommune- og fylkestingsnivå i Oslo. Oslo kommune har byparlamentarisme med Oslo bystyre som parlamentarisk organ og Oslos byråd som utøvende myndighet og øverste ledelse av kommunens administrasjon. Ordføreren er leder for bystyret. Fra 2023 er Anne Lindboe (H) ordfører i Oslo, og byrådet er utgått fra Høyre og Venstre. Byrådsleder er Eirik Lae Solberg (H).

Oslo skiller seg også fra andre kommuner ved at man har bydeler med delegert ansvar. Bydelsordningen består i at en har delt opp byen i bydeler, etablert folkevalgte bydelsutvalg og opprettet egne bydelsadministrasjoner med vidtgående myndighet på visse områder. Oslo har i dag 15 slike bydeler^[1].

Oslo er eneste kommune i Norge som også er et eget fylke^[2], tidligere hadde Bergen samme status, men ble slått sammen med Hordaland i 1972. Bystyret i Oslo fungerer dermed også som fylkesting.

Oslo kommune har siden 1986 hatt en parlamentarisk styreform med et bystyre som fungerer som kommunens parlament, og en byråd som fungerer som kommunens utøvende organ og øverste ledelse av kommunens administrasjon i stedet for administrasjonssjefen^[3]. Bystyret er Oslo kommunes øverste politiske myndighet og er Oslos kommunestyre og fylkesting. Bystyret ledes av ordføreren og har et overordnet tilsynsansvar som omfatter alle sider ved kommunens virksomhet. Den kommunale parlamentarismen skiller seg fra parlamentarisme på nasjonalt nvå ved at all kommunal virksomhet og myndighetsutøvelse skjer på vegne av bystyret gjennom delegert fullmakt. Bystyret kan etter bestemte regler endre styringsform tilbake til formannskapsmodellen^[4].

Byrådet består av inntil åtte medlemmer og ledes av en byrådsleder. Byrådene, som har hvert sitt politiske ansvarsområde, trenger ikke være medlem av bystyret. Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret, har det øverste arbeidsgiveransvaret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak^[5]. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med departementer. Hver byrådsavdeling ledes administrativt av en kommunaldirektør, som tilsvarer departementsråd, og er oppdelt i seksjoner. Byrådsavdelingene er sekretariater for den politiske ledelsen og har ansvar for å følge opp og føre tilsyn med forvaltningen i kommunale etater og foretak og bydelene.

Siden 1973 har Oslo hatt en ordning med bydeler. Etter bydelsreformen i 2004 har Oslo hatt 15 bydeler med bydelsutvalg som politisk ledelse og bydelsadministrasjon som utførende organ. Bydelsutvalgene består av 15 folkevalgte representanter som velges samtidig med bystyret i kommune- og fylkestingsvalg. Bydelene i Oslo har ansvar for blant annet hjemmesykepleie, barnevern, barnehager og bestilling av sykehjemsplasser^[6].

Ordføreren velges blant bystyrets medlemmer og er kommunens rettslige representant. Valget foretas for hele valgperioden. Hen underskriver på kommunens vegne i alle tilfeller hvor myndighet ikke er tildelt andre. Ordføreren leder bystyrets møter, og har møte- og talerett i alle andre kommunale organer, bortsett fra i byrådet og byrådets organer. Ordføreren leder også forretningsutvalget og velges normalt til leder av valgstyret i kommunen. I tillegg skal ordføreren ivareta kommunens sentrale representasjon.

Siden kommunevalget i 2023 har Anne Lindboe fra Høyre vært ordfører, mens Juliane Ofstad fra Fremskrittspartiet har vært varaordfører.

Oslo bystyre er Oslos kommunestyre og fylkesting og dermed byens øverste politiske myndighet. Det er den eneste folkevalgte forsamlingen i Norge som er både kommunestyre og fylkesting. Bystyret bestemmer selv hvor mange medlemmer det skal bestå av og har i dag 59 medlemmer. Bystyret trer i funksjon allerede fra det konstituerende møte, der ordfører og varardfører blir valgt. I henhold til reglementet for bystyret velges også forretningsutvalget, bystyrekomiteene, kontrollutvalget, valgstyret og andre kommunale utvalg i dette møte. Bystyrets hovedoppgaver er å legge hovedlinjene for utviklingen av Oslo og byens kommunale tjenester, inkludert fordelingen av de pengene kommunen har til rådighet.

Bystyret har, i tillegg til forretningsutvalget og finansutvalget, fire fagutvalg som forbereder saker og kommer med anbefalinger til bystyret. Medlemmer til utvalg og komiteene velges fra bystyret, og hvert av bystyrets representanter sitter i et av utvalgene:

1. Finansutvalget – 11 medlemmer
2. Helse- og sosialutvalget – 11 medlemmer
3. Kultur- og utdanningsutvalget – 13 medlemmer
4. Byutviklingsutvalget – 11 medlemmer
5. Samferdsels- og miljøutvalget – 13 medlemmer

Bystyremøtene holdes normalt 12 ganger i året på onsdager og er åpne for publikum. Bystyrets interne saker og funksjonen som valgkomite ivaretas av forretningsutvalget i Oslo. Kontrollutvalget fører løpende tilsyn med den kommunale forvaltningen på vegne av bystyret, og påser at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Oslo bystyres sekretariat er bystyrets administrasjon.

Ved innføringen av parlamentarisme i Oslo avløste byrådet den tidligere rådmannsfunksjonen og overtok ledelsen av kommunens administrasjon. Medlemmene av byrådet kalles byråder, og lederen byrådsleder. Byrådet velges av bystyret, og bystyret kan gjennom vedtak kreve at byrådet eller enkelte byråder fratrer. Byrådslederen leder byrådsmøte og har ansvar for den overordnede styringen av byen, mens de øvrige byrådene har ansvar for hvert sitt politiske område. Den politiske ledelsen omfatter også byrådssekretærer, som tilsvarer statssekretærer på riksnivå. Byrådets medlemmer trenger ikke å være medlemmer av bystyret. Byrådene er politisk ledelse i hver sin byrådsavdeling, men det kan også være flere byråder i en byrådsavdeling. Det sittende byrådet er utgått av partiene Høyre og Venstre. Rådet har åtte medlemmer når byrådsleder regnes med.

Som øverste leder av den samlede kommunale administrasjon er det byrådets oppgave å føre det nærmeste tilsyn med kommunens forvaltning og særlig penge- og regnskapsvesenet. Andre oppgaver er å komme med forslag til kommunens budsjetter og skattevedtak, og ellers uttale seg om den finansielle siden av de saker som foreligger. Byrådet er ved bystyrevedtak delegert avgjørelsesmyndighet på alle kommunens virkeområder, og ivaretar kommunens arbeidsgiveransvar. Byrådet avgir innstilling til bystyret og dets organer som kollegium, dvs. at det er det samlede byrådet som fremmer saker. De enkelte byråder forbereder og legger saker fram for byrådet innenfor sitt ansvarsområde^[7].

Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten. Alle de 15 bydelene har en egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Bydelsutvalgene ble tidligere oppnevnt av bystyret. Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med NAV – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.

Som en prøveordning ble fire av utvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen. I 2003 gjennomførte fire av Oslos bydeler for tredje gang forsøk med direkte valg til bydelsutvalg, og fra 2007 ble det innført direktevalg til alle bydelsutvalg^[8]. Bydelsutvalgene består av 15 medlemmer som velger en leder og nestleder blant bydelsutvalgsmedlemmene.

Sammenslåingen av Oslo og Aker kommuner i 1948 gjorde slutt på de lokale strukturer man hadde hatt i gamle Aker kommune og skapte en storkommune. Det ble tidlig klart at avstanden mellom innbyggerne og politikerne på Rådhuset ble for stor, og i 1964 foreslo kommunens administrasjonskomité at kommunen måtte desentraliseres. I desember 1972 vedtok bystyret å opprette bydelsutvalg^[9]. Oslo bestod fra 1973 til 30. juni 1988 av 40 bydeler. Noen av disse eksisterte bare på papiret, ettersom de skulle opprettes etter hvert som områdene ble utbygd. Ordningen var sterkt kritisert fordi utvalgene hadde for liten innflytelse, og det ble derfor satt i gang reformer. I 1981 vedtok bystyret å redusere antall bydeler og opprette en prøveordning med desentralisert helse- og sosialforvaltning. Oslo bestod fra 1. juli 1988 til 31. desember 2003 av 25 bydeler, men etter bydelsreformen i 2004 reduserte man antallet bydeler til 15 og ga dem flere ansvarsoppgaver.

• Slik styres Oslo, Bystyrets sekretariat, Oslo 2007
• Oslo kommunes styringssystem, Bystyrets sekretariat, Oslo 2007
• Folkevaltopplæring, Oslo bystyre 2007 – 2011, Bystyrets sekretariat, Oslo 2007
• Kommunal håndbok for Oslo 2008, Bystyrets sekretariat, Oslo 2008
• Reglement for bystyret, vedtatt 2003 og endret 2004.

• Bystyret
• Biografier for bystyrets medlemmer
• Byrådet
• Om Oslo kommunes styringssystem