Starrlibelle

Starrlibelle
	Hannen patruljerer ofte langs vannkanten eller skogsbilveier. ; Foto: Jens Buurgaard Nielsen
	Nomenklatur
	Aeshna juncea ; (Linnaeus, 1758)
	Populærnavn
	starrlibelle; (vanlig øyenstikker, sivlibelle)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Øyenstikkere
Familie	Storlibeller
	Økologi
Habitat:	i tilknytning til ferskvann
Utbredelse:	Europa, vestlige Asia; I Norge, unntatt lengst nordøst i Finnmark
	Inndelt i
	A. americana (Amerika); A. orientalis (Øst-Asia);

Starrlibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibellerøyestikkere, (Aeshnidae).

Utbredelse

Starrlibelle er utbredt i Europa og vestlige Asia. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I hele Norge, men mangler i fjellet (alpin sone), samt helt nordøst i Finnmark.^[1]

I østlige Asia og Nord-Afrika finnes noen underarter (varianter).

Utseende

Storlibeller er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende.

Kjønnene hos den vanlige øyenstikkeren er noe ulike. Hunnen er brunere enn hannen. Hannen er mer himmelblå, enn hunnen og har gule og svarte tegninger (mønster).

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 100 millimeter.

Levevis

Nymfene lever i næringsfattige små og større innsjøer, dammer eller myrtjern i lavlandet. Arten foretrekker torvmose langs bredden, men finnes også i dammer uten særlig vegetasjon. Den er en av de vanligste øyenstikkerne i Norge.

Eggene legges på vannplanter, både over og under vannlinjen. Utviklingen tar 2-5 år, alt etter næringstilgang og leveområde (habitat).

De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men ofte tar de seg lengre flygeturer. De finnes ofte patruljerende langs skogsbilveier og kraftlinjegater eller andre naturlige steder langs skog. Arten kan også påtreffes ganske langt til fjells.

Flygetiden er fra juni til oktober.

Starrlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

^ ^a ^b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.

Kilder

Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

(en) starrlibelle i Encyclopedia of Life
(en) starrlibelle i Global Biodiversity Information Facility
(no) starrlibelle hos Artsdatabanken
(sv) starrlibelle hos Dyntaxa
(en) starrlibelle hos Fauna Europaea
(en) starrlibelle hos ITIS
(en) starrlibelle hos NCBI
(en) Kategori:Aeshna juncea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Aeshna juncea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aeshna juncea – detaljert informasjon på Wikispecies
Starrlibelle – www.nhm.uio.no/norodo/ – Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.

[adb_taxon_49552-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020.

[1]