Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Starrlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Starrlibelle
Hannen patruljerer ofte langs vannkanten eller skogsbilveier.
Nomenklatur
Aeshna juncea
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
starrlibelle[1]
(vanlig øyenstikker, sivlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
FamilieStorlibeller
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia
I Norge, unntatt lengst nordøst i Finnmark
Inndelt i

Starrlibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen storlibellerøyestikkere, (Aeshnidae).

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Starrlibelle er utbredt i Europa og vestlige Asia. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I hele Norge, men mangler i fjellet (alpin sone), samt helt nordøst i Finnmark.[1]

I østlige Asia og Nord-Afrika finnes noen underarter (varianter).

Storlibeller er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende.

Kjønnene hos den vanlige øyenstikkeren er noe ulike. Hunnen er brunere enn hannen. Hannen er mer himmelblå, enn hunnen og har gule og svarte tegninger (mønster).

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 100  millimeter.

Nymfene lever i næringsfattige små og større innsjøer, dammer eller myrtjern i lavlandet. Arten foretrekker torvmose langs bredden, men finnes også i dammer uten særlig vegetasjon. Den er en av de vanligste øyenstikkerne i Norge.

Eggene legges på vannplanter, både over og under vannlinjen. Utviklingen tar 2-5 år, alt etter næringstilgang og leveområde (habitat).

De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men ofte tar de seg lengre flygeturer. De finnes ofte patruljerende langs skogsbilveier og kraftlinjegater eller andre naturlige steder langs skog. Arten kan også påtreffes ganske langt til fjells.

Flygetiden er fra juni til oktober.

Starrlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]