Spekulativ fiksjon

Uoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk

Nøyaktighet: «Spekulativ fiksjon» er en kildeløs nyskapning på norsk; både som begrep og som samlekategori.

Spekulativ fiksjon (på film eller i TV-serier) eller (i litteraturen) fantastisk litteratur eller fabelprosa (engelsk: the fantastic eller speculative fiction) er en samlebetegnelse som først og fremst omfatter litterær respektive filmatisk fiksjon, men også teater, opera, videospill og rollespill. Fantasy og science fiction samt historisk fiksjon er tre store sjangrer som kan omfattes av begrepet. Betoningen på spekulativ gjelder betydningen presumtiv, hypotetisk, men ikke vilkårlig. Forfatteren må ikke «lure» for å få fortellingen til å henge sammen, TV-serien må ikke drukne i uforklarlige hendelser som til slutt dominerer hele framstillingen, filmen må ikke skjule at det ennå ikke finnes løsninger på alt ved å pøse på med spesialeffekter der helten redder verden. Fantastisk og spekulativ fiksjon sette ofte spørmål ved det ortodokse, det allment aksepterte, normen i samfunnet, det politisk korrekte, men uten at for den skyld å være samfunnsfiendtlig eller vende seg mot samfunnet. Samlesjangeren, for det er en paraplybetegnelse, omfatter framstillinger med paranormale, overnaturlige, det som setter spørmål ved virkeligheten, undersøkende, framtidsteknologiske, mytiske eller fabelaktige innslag. Sjangeren er også utbredt når det gjelder videospill og tegneserieblader.

• alternative virkeligheter,
• apokalyptisk og post-apokalyptisk fiksjon
• fantasy,
• folklore,
• gotisk roman
• historisk roman (for eksempel en film om den trojanske krigen eller en bok om Julius Caesars barndom, der filmmakerne og forfatterne er tvunget til å spekulere om personer som virkelig funnets på grunn av nesten total mangel på historiske fakta),
• Kjærlighetsromaner
• magisk realisme i litteratur og film.
• science fiction,
• grøsser og skrekkfilm,
• skrekkromantikk,
• eventyr, type Rødhette og ulven, Snøhvit, Rottefangeren fra Hameln, Tornerose
• superhelter,
• utopisk fiksjon–fortellinger om idealsamfunn, og motesetningen dystopisk fiksjon,

Også innen dans og kunst og selvfølgelig videospill, finnes sjangeren fantastisk /spekulativ fiksjon representert.^[1]

«What if...» , i betydningen «tenk om det i stedet forholdt seg slik...», er en populær engelskspråklig metafor for fantastisk og spekulativ fiksjon. Når det gjelder barn er nesten all litteratur og film fantastisk /spekulativ fiksjon, og en årsak er at sjangeren består av eventyr som stimulerer abstrakt tenking.^[2]

Paraplytermen fantastisk kan benyttes når noen vil fastslå at en bok tilhører en viss sjanger mens kombattanter hevder noe annet. Så har science fiction-forkjemperne betraktet Mary Shelleys Frankenstein som den første science fiction-romanen mens andre ser boken som et eksempel på skrekk-romantikk.^[3] De fleste av filmene som har spilt inn mest penger over hele verden er spekulativ fiksjon.^[4]

Science fiction er en sjanger innen litteratur, film og TV-serier som som oftest bygger på spekulasjoner om vitenskap og teknologi i framtiden, og for ikke å forglemme, hvordan dette påvirker menneskene. Den kan også berøre situasjoner der nåtiden eller fortiden er annerledes. Tidsreiser, forandringer av historien i avgjørende øyeblikk, parallelle univers eller en alternativ virkelighet (kontrafaktisk historie) som for eksempel handler om nåtid med den forskjell at Hitler og nazistene gikk seirende ut av den andre verdenskrigen, er samtlige velkjente konsepter innen science fiction. Begrepet har fra 1920-årene blitt forkortet på svensk som oftest som sf, på britisk engelsk SF og på amerikansk engelsk (og dermed også ofte på moderne norsk) for sci-fi. Det kan være viktig å merke seg at science fiction-virkelighet har en forbindelse til vitenskapelige prinsipper og at også om den teknologien som forekommer i fortellingen ikke finnes så kan den, om man lar vitenskapsmenn og -kvinner spekulere, være mulig i framtiden.^[5]

Et problem skal ikke løses med magi, religion eller ved hjelp av overnaturlige skapninger, og fortellingen skal ikke inneholde utrolige elementer eller ha en handling som helt dreier seg et forferdelig monster, for om dette skjer er det spørsmål om en blanding av fantasy eller skrekkfilm og fortellingen bør bli kategorisert som spekulativ fiksjon.

Det finnes allikevel ingen hinder mot actionhelter eller eventyrere i science fiction, det er tross alt spørsmål om underholdning og ikke om sosiologiske beskrivelser av tenkelige teknologiske landevinninger.^[6] Science fiction-fortellinger begynte å dukke opp i forbindelse med den industrielle revolusjon, og de beskrev en redsel for hva industrialismen og det økende antallet nye maskiner kunne føre med seg. Men det fantes også fortellere som så lyst på framtiden. Forfatteren og franskmannen Jules Verne (1828 - 1905) skrev sine første science fiction-romaner i løpet av 1860-årene: Reisen til Jordens indre, Reisen til månen, En verdensomseiling under havet og Jorden rundt på 80 dager i 1873. Bøkene ble særdeles populære og hadde dessuten et veldig positivt syn på framtiden.^[7] I 1880-årene påbegynte Herbert George Wells (1866 - 1946) sin forfatterkarriere med en rekke noveller. Den første romanen, The Time Machine, kom i 1895, og andre kjente science fiction-romaner av Wells er The Island of Doctor Moreau (1896), The Invisible Man (1897) og War of the Worlds (1898). Alle disse bøkene har dannet grunnlag for spillefilmer, visse flere ganger.^[7]

Andre kjente science fiction-fortellinger og forfattere er 1984 av George Orwell, Brave New World av Aldous Huxley, og The Fountainhead av Ayn Rand. Videre Isaac Asimov, forfatter av blant annet Stiftelsetrilogien og robotnoveller som ligger til grunn for filmen I, Robot. Arthur C. Clarke er berømt for 2001 A Space Odyssey, Ray Bradbury, kjent for Martian Chronicles og Robert A. Heinlein forfatter av Double Star, Starship Troopers, Stranger in a Strange Land, The Moon Is a Harsh Mistress – alle romaner belønnet med Hugo Award.

IMDb har en toppliste over de beste science fiction-langfilmene, men dessverre finnes også rene fantasyfilmer og blandede sjangrer med. Star Wars-filmene hører for eksempel hjemme i fantasy-sjangeren, men virker å ha havnet i science fiction-båsen ettersom fantasyfortellingen utspilles i verdensrommet: Imperiet slår tilbake (fra 1980), Inception (2010), Star Wars (1977), Matrix (1999), Terminator 2 (1991), Alien (1979), Wall-E (2008), A Clockwork Orange (1971), Aliens (1986), Eternal Sunshine of the Spotless Mind (2004), Tilbake til fremtiden (1985), Metropolis (1927), 2001: A Space Odyssey (1968), Star Wars Episode VI: Jediridderen vender tilbake (1983), Blade Runner (1982), Donnie Darko (2001), The Thing (1982), The Terminator (1984), District 9 (2009), 12 Monkeys, V for vendetta (2006), Stalker (1979), Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal (1984), Krigsspil (1965), Star Trek (2009), Avatar (2009), The Truman Show (1998), Frankenstein (1931), Frankensteins brud (1935), Dawn of the Dead (1978), Apeplaneten (1968), Solaris (1972).^[8]

Begrepet fantasy, i den betydning det har nå, begynte å bli benyttet da J.R.R. Tolkiens verk Ringenes herre fra 1950-årene slo igjennom blant collegeungdommer i USA i 1960-årene. Men termen er eldre; mellom verdenskrigene ble begrepet fantasy anvendt i USA med samme betydning som fantastisk og spekulativ fiksjon har idag. Fantasy var et fellesnavn for fantasy inklusive blant annet science fiction.

Religion regnes ikke som fantasy eller spekulativ fiksjon, ettersom religionen er virkelig og ikke fiksjon for dem som tror og ikke heller da fiksjon for dem som ikke tror. I fantasy forekommer imidlertid iblant veldig tydelige allegorier. Den kristne Clive Staples Lewis, mer kjent som C.S. Lewis er (når det gjelder fantasy) mest kjent for sine bøker om landet Narnia, der han i sju bøker som han skrev i 1950-årene henvender seg til lesere som er i de tidlige tenårene. I bokserien forekommer en løve, Aslan, som først skaper Narnia, siden lar seg drepe for at barna og skogens dyr skal overleve, og deretter oppstår fra døden, for deretter i den siste boken rasere Narnia og ta med de som vært gode og tro mot ham til ett super-Narnia der de får bli til evig tid.

Av alle undersjangrer til fantastisk /spekulativ fiction er fantasy den eneste som er klart uttalt ikkerealistisk. Skaperen finner opp et mikrokosmos som ikke finnes, men han/hun låner gjerne fra og blander ulike kulturer som finnes i virkeligheten og som hører hjemme forskjellige tidsperioder eller historiske æra. En fantasy-fortelling utspilles ofte i et oppdiktet avgrenset land eller øyrike. Fortellingen kan være så kompleks at det ikke sjelden finnes både kart og en fortegnelse over medvirkende (navn og type av skapning/vesen) i begynnelsen eller slutten av boken. Den overordnede fortellingen er kampen mellom godt og ondt, der det onde skildres som nesten uovervinnelig og mystisk. Europeisk eller japansk middelalder med ærerike riddere med hester og sverd samt opplyste eller imponerende konger og trollmenn kan utgjøre hovedingredienser i historien. Men der kan også finnes dyrkansvärda skönheter, svårflirtade dverger som, om de övertygas, er uredde, lojale bundsförvanter, jetter, alfer, alver og mengder av andre mer eller mindre magiske vesen eller nestenmennesker. Bare fantasien setter grenser for fortellingen. Riddere og magi kan i fantasy blandes med romskip, intragalaktiske imperier,^[9] og laservåpen. At fortellingen inneholder romskip gjør den ikke automatisk til science fiction.

Det er vanlig at det er akkurat den anglosfære varianten av fantasy som ses som fantasy.^[10] Mange anser at dagens fantasy begynte med 1800-tallsforfattere som William Morris og George MacDonald og siden fikk sitt store gjennombrudd med J.R.R. Tolkiens verk Ringenes herre som ble veldig populært på 1960-tallet.^[11] Tolkien selv var veldig inspirert av blant annet Beowulf da han skrev Ringenes herre og Hobbiten.^[12]

Generasjonenen som vokste opp med Harry Potter i bokform og på film har i løpet av det første tiåret av det nye årtusenet som unge voksne gått over til fantasy-sjangeren med vampyrer. For yngre tenåringer har Stephanie Meyer (født julaften 1973) har skapt Twilight-sagan og har hittil kommet ut med følgende romaner:

• 2006 – Evighetens Kyss ( Twilight - utgitte 2005 i USA)
• 2007 – Under en ny måne ( New Moon - utgitt 2006 i USA)
• 2008 – Formørkelsen ( Eclipse - utgitt 2007 i USA)
• 2009 – Ved daggry ( Breaking Dawn - utgitt 2008 i USA)

På slutten av 2010 hadde bokserien solgt over 116 millioner kopier over hele verden og oversatt til 38 språk^[13] Alle bøkene har blitt filmet i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 når det gjelder Breaking Dawn, som altså har blitt til to filmer.

For de noe eldre ungdommene finnes The Vampire Diaries. Det er en amerikansk TV-serie (basert på bøkene The Vampire Diaries av L.J. Smith) som hadde premiere på CWTV den 10. september 2009. Manusforfattere er Kevin Williamson, Caroline Dries og Julie Plec. Sesong 2 har visse blodige scener som det svenske TV6 har valgt å klippe bort. De blodige scenene har også en aldersgrense på 15 år.

True Blood er ytterligere en serie om kjærlighetssyke vampyrer for de voksne (over 15 år) fra 2008, skapt av Alan Ball, mannen bak den populære og kritikerroste dramaserien Six Feet Under. Serien er basert på bøkene om Southern Vampire Mysteries av forfatteren Charlaine Harris. Serien sendes på HBO i USA der den hadde premiere 7. september 2008. Serien produseres av HBO i samarbeid med Alan Balls produksjonsselskap Your Face Goes Here Entertainment.

Gotisk roman er en sjanger hvor skrekk/mystikk og romantikk blandes. Med den gotiske romanen vil forfatteren vekke så mange sterke følelser som mulig. Handlingen er som regel lagt til et gammelt slott, der den demoniske slottseieren har en mørk fortid som en ung kvinne blir konfrontert med.

Den gotiske romanen oppstod da middelalderens historie ble revurdert på midten av 1700-tallet og ved at det samtidig ble populært med ridderromantikk. Middelalderen hadde før det blitt betraktet som en tapt epoke. Ordet «gotisk» hadde blitt forbundet med denne svarte perioden og hadde vært et krenkende, nedsettende ord. Ved noen av avhandlingene av den franske historikeren Jean-Baptiste de La Curne de Sainte-Palaye fra 1750 om riddervesenet og den franske og galliske middelalderen har den i stedet fått en skrekkblandet romantisk symbolverdi. I årene 1775-1789 ble den enorme samlingen riddereventyr Bibliothéque universelle des romans utgitt i 112 bind.

Horace Walpole med romanen The Castle of Otranto (1764) og i tillegg Ann Radcliffe og Matthew Gregory Lewis var tidlige representanter i sjangeren. Da nyromantikken og nasjonalismen blomstret på 1800-tallet fikk den gotiske romanen en endret retning. For eksempel er Ringeren i Notre Dame (1831) av Victor Hugo, Stormfulle høyder (1847) av Emily Brontë, Dorian Grays portrett (1891) av Oscar Wilde, Dracula (1897) av Bram Stoker og Operafantomet (1910) av Gaston Leroux.

• (en) Speculative fiction – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Catahya.net