Slaget om Vukovar

Vukovar-slaget
Konflikt: Kroatia-krigen
Dato 25. august – 18. november 1991 Sted Vukovar, Kroatia 45°22'27"N 18°57'45"Ø Resultat Jugoslavisk pyrrhosseier
Stridende parter
JNA  Serbisk Krajina	Kroatias nasjonalgarde, politi og milits
Kommandanter og ledere
Mile Mrkšić	Blago Zadro, Mile Dedaković og Branko Borković
Styrker
36 000 – 65 000	2 000
Tap
Uoffisielle JNA tall: 1 103 døde, 2 500 skadde, 110 panserde kjøretøy, 2 fly Kroatiske tall: 5 000 døde, 15 000 skadde, 600 panserde kjøretøy, 25 fly	921 døde, 770 skadde

Slaget om Vukovar var en 87 dagers beleiring av byen Vukovar av den jugoslaviske folkehæren (JNA), støttet av forskjellige serbiske paramilitære enheter. Beleiringen foregikk mellom 25. august^[1] og 18. november 1991 under Kroatia-krigen. Vukovar er en viktig havneby ved Donau.

Slaget ble avsluttet med en knusende serbisk seier som overtok byen etter å ha tilintetgjort store deler av den kroatiske nasjonalgarden. Men til tross for at dette var en viktig seier for JNA ble den også veldig kostbar.

Slaget viste stor kroatisk motstand og manglende effektivitet i den serbiske hæren. Byen ble beleiret av JNA og utsatt for intense angrep. De rundt 2000 kroatiske forsvarerne holdt tilbake over 36.000 serbiske angripere i litt over tre måneder før de trakk seg tilbake fra en nesten fullstendig ødelagt by.

Det var første gang siden andre verdenskrig at man i Europa hadde sett krigens grusomheter. En utpint bybefolkning ble ført til Beograd for å bli torturert, og et par hundre sykehuspasienter ble likvidert. Nyhetsdekningen av beleiringen førte til at Serbia mistet internasjonal støtte. Samtidig anklaget Kroatias leder Tudjman kommandanten i Vukovar for forræderi, og mistet dermed selv støtte i egen befolkning.^[2]

Slaget ble avløst av Vukovarmassakren der omkring 264 skadede kroatiske soldater og sivile ble torturert og myrdet av serbiske paramilitære.^[3]

Selv om Vukovars fall var et betydelig og symbolsk tap for kroatene, hadde den jugoslaviske hær lidd så store tap at internasjonal støtte til Kroatias forsøk på uavhengighet hadde vært rungende. Slaget ble dermed sett på som et vendepunkt i krigen.^[4] Den umenneskelige krigføringen og den overdrevne volden som ble brukt av serberne da byen Vukovar skulle tas, gjorde at internasjonale medier ofte sympatiserte med de dårlig utstyrte kroatiske forsvarerne. Sympatien og medfølelsen for kroatene som ble uttrykt i mange land økte presset på serberne for å stoppe angrepene. De massive ødeleggelsene forårsaket i byer som Vukovar påvirket EU til å innføre sanksjoner mot Serbia i oktober 1991.^[5]

Slaget hadde tatt kraften ut av den jugoslaviske offensiven mot Kroatia. Mens kampene i Vukovar raste, klarte kroatene å styrke sitt forsvar av byen Osijek, som etter Vukovars fall ble angrepet under slaget ved Osijek.

Kroatiske tap under slaget utgjorde 879 drepte og 777 sårede.^[1]

De bitre gatekampene forårsaket store tap for JNA. En general ved det serbiske forsvarsdepartement kalte de serbiske tapene i Vukovar «meningsløse».^[6] Anslag over det nøyaktige antallet døde ble vanskeliggjort av mangelen på offisielle tall. De som er oppført er ofte motstridende. De eneste tallene for tap fra Serbia kom fra den serbiske krigskorrespondenten Miroslav Lazanski som hevdet 1103 døde, 2500 sårede og 110 stridsvogner og to jagerfly slått ut under slaget.

I Serbia var det stor kontrovers på grunn av de store tapene som ble påført av den jugoslaviske hæren og serbiske styrker som følge av slaget ved Vukovar. Det ble holdt flere fredsdemonstrasjoner i Beograd. Bare 13 % av de som skulle melde seg for militærtjeneste gjorde det, og mange serbere kunne ikke forstå hvorfor de ville ofre livet for å hindre Kroatia i å bryte ut av Jugoslavia, noe som førte til problemer for serberne med å erstatte det styrkene tapte i offensiv mot Kroatia, som viste seg å være betydelig kostbarere enn JNA-generalene hadde forventet.^[7]