Sing Sing

Sing Sing
Sing Sing, sett over Hudson river
Beliggenhet
Land		USA
Sted		Ossining
Drift
Åpnet		1826
Innsatte		1 700
Sing Sing 41°09′06″N 73°52′08″V

Sing Sing Correctional Facility er et fengsel i Ossining i Westchester County i New York, rett ved Hudsonelva. Fengselet huser litt over 1 700 fanger.^[1]

Ossinings tidligere navn, «Sing Sing», var avledet fra den indianske stammen «Sinck Sinck» (eller «Sint Sinck») som tidligere hadde dette området, og som «solgte» det i 1685.^[2] Det indianske navnet kan oversettes med «stein på stein» eller «stein oppå stein».^[3][4] Dette kan henvise til de store forekomstene av lagvise kalkstein i den sørlige delen av landsbyen.^[5]

Fengselet ble åpnet i 1828, og var da det tredje fengselet i New York. Det første, New York City's Newgate, ble bygget i 1797 i Greenwich Village og lagt ned da Sing Sing åpnet, og det andre var Auburn State Prison fra 1816.^[6]

Direktøren for Auburn fengsel, Elam Lynds fikk i 1824 oppdrag om å bygge det nye fengselet, og etter å ha vurdert flere mulige steder endte det på dette stedet i Westchester County. Året etter ble det stilt 20 100 dollar til disposisjon,^[5] og i mai samme år ble 100 innsatte i Auburn-fengselet transportert til det nye stedet, uten at dette var helt forberedt, da det manglet «a place to receive them or a wall to encolse them» («et sted til å ta dem imot eller å sperre dem inne»).^[5]

De innsattes arbeidskraft ble brukt til å bryte marmor fra et brudd i nærheten, og til å bygge fengselet. Etter at fengselet var ferdigstilt, fortsatte innsatte å bryte marmor fra området, og steinen ble solgt til New York City og brukt til byggingen av kjente bygninger, som New York University, Grace Church, New York State Capitol og Finansdepartementets bygning i Washington, D.C.^[5]

26. november 1828 stengte fengselsportene for første gang,.^[5] og fengselet var svært moderne for sin tid. Det ble bygget etter det såkalte Auburnsystemet, som bygget på tanken om at de innsatte skulle arbeide sammen om dagen i grupper, men ble holdt total isolasjon om natten, og med absolutt stillhet mellom fangene, slik at de fikk anledning til å reflektere og den situasjonen de var i. Dette førte til at det var strenge, og til dels brutale avstraffelser for regelbrudd.

Allerede i 1830 ble det oppført ytterligere to bygninger, en med sykestue og kjøkken, og et kapell som rommet 900 personer. Året etter ble det anlagt en luftegård.

Det første anlegget besto av en celleblokk, bygget i marmor, og var 476 fot (145,08 meter) lang, 44 fot (13,41 meter) bred og fire etasjer høy, og inneholdt 800 celler. Hver celle var 7 fot (2,13 meter) dyp, 3,3 fot (1,01 meter) bred, og 6,7 fot (2,04 meter) høy.

Den elektriske stol ble tatt i bruk for første gang i 1890-årene, og den første som ble henrettet ved denne metoden var William Kemmler i Auburn-fengselet i august 1890.^[7] I Sing Sing ble den elektriske stol første gang benyttet 7. juli 1891, da Harris A. Smiler ble henrettet. Ytterligere tre ble henrettet samme dag, og metoden ble ansett som så vellykket at Sing Sing i 1916 sto for alle henrettelsene i New York, og dette var et brudd med de tidligere tradisjonene hvor de dødsdømte ble henrettet i det fylket hvor forbrytelsen hadde skjedd.

Det ble derfor bygget en egen bygning på fengselsområdet hvor henrettelsene ble foretatt.^[7] Bygningen hadde et eget kjøkken og sykestue, samt obduksjonrom og lå isolert fra det øvrige anlegget, og kostnadene for denne bygningen var 268 000 dollar, et betydelig beløp den gangen.^[7]

Den elektriske stol i Sing Sing ble siste gang brukt i 1963, og ble flyttet fra Sing Sing til Green Haven fengsel i 1971. Den befinner seg på museum i Washington, D.C.^[8]

Tilsammen ble 614 menn og kvinner henrettet i fengselet.^[4]

Ved innledningen til 1900-tallet endret de mer omfattende fengselsreformene måten de innsatte ble behandlet. På Sing Sing ble den karakteristiske fangemarsjen («lockstep») avskaffet i 1900, og de stripede fangeuniformene be avskaffet i 1904.^[8] De innsatte fikk bevege seg fritt i luftegården, og baseball ble innført. I mange år var New York Yankees på årlige besøk og spilte mot et lag sammensatt av innsatte.

Da Thomas Mott Osborne ble direktør for fengselet 1. desember 1914, var han en berømt og radikal fengselsreformist. Han hadde fra 29. september 1912 tilbrakt seks dager som innsatt i Auburn-fengselet under navnet «Tom Brown», med fangenummer 33,333X.^[9] Han publiserte siner erfaringer i boken Within Prison Walls som ble gitt ut i 1914 og gjorde ham til den tids mest kjente fengsel-reformist og er en best og nådeløs anklage mot det tradisjonelle fengselssynet og fengselledelsen.^[10]

Innsatte i Sing Sing som hadde korrumpert fangevokterne og plaget andre innsatte mistet deres privilegier etter at Osborne tiltrådte. Det ble konspirert fra flere hold mot Osborne for å få ham avsatt straffet for angivelige lovbrudd, men etter at han vant i retten ble han tatt imot som en helt blant de innsatte da han vendte tilbake til Sing Sing.^[11][12]

Han satte i gang en rekke reformer, og ble en fremtidsrettet direktør for institusjonen, som opplevde at et flertall av de løslatte innsatte ikke vendte tilbake til fengsel etter løslatelse,^[9] men trakk seg fra stillingen mot slutten av 1916, utmattet av konflikter med sine overordnede og guvernør Charles S. Whitman. Whitman tapte det følgende guvernørvalget for Al Smith.

En annen sentral direktør var Lewis E. Lawes. Han ble tilbudt stillingen i 1919, og tiltrådte i januar 1920, og forble fengselets direktør for de neste 20 årene. Han gjennomførte en rekke reformer og endret institusjonen til en moderne soningsanstalt med idrettslag, utdannelseprogrammer, nye disiplinmetoder og andre reformer. En rekke nye bygninger ble tatt i bruk gjennom denne perioden. Han gikk av i 1941, og i 1943 kunne den siste av de gamle celleblokkene stenges, og metallgjerder, -sprinkler og -dører ble demontert og brukt til krigsindustrien.^[13][14] I 1989 ble institusjonen for første gang anerkjent av American Correctional Association, som hadde satt ned et sett med nasjonale standarder for vurdering av landets fengsler.^[15]

I løpet av første halvdel av 1900-tallet ble det oppførte en rekke nye bygninger, blant annet:

• Nye blokker for cellene
• Et nytt kapell
• Administrasjonsbygning
• Lagerbygning
• Messe
• Badebygning og barberer
• Bibliotek med klasserom for med innsatte

Den opprinnelige celleblokken ble forlatt i 1943.

Idag kan Sing Sing ha opptil 1 700 innsatte, med rundt 1 000 ansatte og rundt 5 000 besøkende hvert måned. Den originale celleblokken fra 1828 er ikke lenger i bruk og i 2002 ble de første planene om å gjøre dette om til museum offentliggjort.^[16] I april 2011 ble det diskutert å stenge hele fengselet og heller videreutvikle eiendommen til boligområde.^[4]

Siden 2005 har det eksistert planer om å gjøre om deler av Sing Sing til et museum. Det ble fra lokalt hold utredet om å gjøre om den tidligere kraftstasjonen til museum, og åpne en forbindelse gjennom tunnel til den nedlagte celleblokken fra 1828, til en kostnad av USD fem millioner.^[17] Det foreslåtte museet skal dokumentere og åpnet vise hele Sing Sings historie.^[18]

• Albert Fish, seriemorder og kannibal, henrettet 16. januar 1936
• Louis «Lepke» Buchalter,mafia-gangster, henrettet 4. mars 1944
• Ethel Rosenberg, dømt for landsforræderi, henrettet 19. juli 1953
• Julius Rosenberg, dømt for landsforræderi, henrettet 19. juli 1953
• Ruth Snyder, dømt for mord på sin mann, henrettet 12. januar 1928
• Willie Sutton, bankraner, lyktes å flykte 11. desember 1932^[4]

• 
  Fengselet og verksteder ca. 1863–1885
• 
  Fengselet ca. 1913
• 
  Den elektriske stol i Sing Sing
• 
  Celleblokk ca. 1938
• 
  Vanntortur i Sing Sing fra 1860-tallet

• (en) Sing Sing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Rapport: SING SING Historic Prison Museum, besøkt 14. juni 2012