Nimos

Nimos
Νίμος
Flyfoto av Symi med Nimos forgrunnen
Geografi
Plassering		Egeerhavet
Øygruppe / del av		Dodekanesene
Areal		4,648 km²
Lengde		3,4 kilometer
Bredde		1,7 kilometer
Høyeste punkt		– (363 moh.)
Administrasjon
Land		Hellas
Periferi		Sørlige egeiske øyer
Demografi
Befolkning		Ubebodd
Posisjon
Nimos 36°23′28″N 27°30′17″Ø

Nimos (gresk: Νίμος) er en gresk øy innenfor øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet. Den er den største av de ubebodde øyene i kommunen Symi i regionen sørlige egeiske øyer.

Nimos er lokalisert ved utgangen av den doriske bukten (Κόλπος της Δωρίδος) og er adskilt av et smalt sund på rundt 150 meter mot sørvest av Symi. Avstanden til kysten av Anatolia (Tyrkia) i nord og øst, ca 9 km mot øst og 14 km mot vest. Øya er 3,4 km lang og 1, km bred. Kystlinjen er svært robust i nord, den høyeste toppen når 363 meter.^[1] Vegetasjonen på øya er sparsom, og preget av lave buskvekster.

Det har vært funnet spor av tidlig bosetning siden neolittisk tid (steinalderen, 3000-tallet f.Kr.), noe som ikke er overraskende ved øyas nære beliggenhet til fastlandet. Det er også funnet spor av mykensk bronsealder (ca 1600-1200 f.Kr.). Fra den hellenistiske perioden er det funnet tårnlignende strukturer som er kalt for Kastra (Κάστρα).

Øya har aldri hatt noen stor bosetning. I 1951 var det rundt 18 mennesker registrert der, og i 1971 var det seks gjetere, men i dag er den fullstendig forlatt.^[2][3] I dag tilbys det i løpet av sommermånedene dagsturer fra Symi til strendene og til kirken Panagia tis Apokoui (Παναγία της Αποκουή).

Sammen med østsiden av Symi og andre små øyer er Nimos en del av EUs miljøprosjekt Natura 2000 som GR 4210025 Anatolika Tmima Nisou Symis & Nisides (Ανατολικό Τμήμα νήσου Σύμης & Νησίδες), integrert og samtidig som et europeiske fuglereservat (EUs fugledirektiv)^[4] eller klassifisert som IBA (Important Bird Area, «Viktig fugleområde»), område GR 169 Nisos Symi kai gitonikes Nisides (Νήσος Σύμη και γειτονικές νησίδες).^[5]