Niels Sørensen Adeler
Niels Sørensen Adeler | |||
---|---|---|---|
Født | 12. aug. 1628 Brevik | ||
Død | 3. juli 1694 (65 år) | ||
Beskjeftigelse | Amtmann | ||
Embete | |||
Søsken | Cort Adeler | ||
Barn | Henrik Nielsen Adeler Anna Adeler | ||
Gravlagt | Kragerø kirke[1] |
Niels Sørensen Adeler til Jomfruland (født 12. august 1628, død 3. juli 1694) var amtmann i Bratsberg fra 1675-1691.
Han var sønn av forvalter ved Langesund saltverk Søren Jensen (d. 1649) og hustru Dorthe Nielsdatter Friis (1656), og dermed bror til admiral Cort Adeler. Etter farens død, flyttet moren til Kragerø hvor sønnen hadde bosatt seg.[2] Han ble overrådmann i Kragerø i 1666, kongelig kommisjonær i 1673. Han var konstituert amtmann i Bratsberg i årene 1675–1690, deretter i årene 1691–1692 som virkelig amtmann. Fra 1686–1689 var han assistensråd i Overhoffretten.[3]
Godseier
[rediger | rediger kilde]Niels hadde overtatt Gjemsø og Bratsberg etter broren, men maktet ikke utgiftene og ga det tilbake til admiralens enke Anna Pelt etter Cort Adelers død. Niels Adeler hadde tidligere drevet som trelasthandler, skipsreder og kjøpmann i Kragerø. Han fortsatte med å kjøpe og selge skog og jordegods i Telemark, navnlig i Skafså, Veum og Vrådal foruten i Bamble og i Sannidal. I 1667 kjøpte han Jomfruland. Da han døde i 1694, viste det seg at hans bo var insolvent, hvilket gikk ut over enken og arvingene.[4] Han ble begravet i Kragerø kirke, og etterfulgt av sønnen Henrik Nielsen Adeler som amtmann i Bratsberg. Formentlig hadde Adelers bekjentskaper i København, samt hans gode forhold til stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve, medvirket til at Kragerø fikk byprivilegium ved kongelig brev av 1666.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Adeler hadde vært gift to ganger; først med Anna Sletter (d. 1672), datter av borgermester Hans Sletter. De skal ha hatt mellom 9 og 12 barn sammen. Annen gang giftet han seg med enken Marie Cloumann fra København, en kusine av rikskansler Peder Griffenfeld. Også dette ekteskap ga barn. Marie døde i Skien i 1718, 85 år gammel.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ H. J. Huitfeldt, «Gravskrifter og lignende Inscriptioner fra forskjellige Norske Kirker.», verkets språk dansk, ISSN 2445-4958, utgitt 1. januar 1880, besøkt 6. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «AMTMÆND I BRATSBERG AMT». slekt.org. Besøkt 5. juni 2018.
- ^ Tor Weidling (2000). Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Oslo: Riksantikvaren. s. 117.
- ^ a b J. L Qvisling (1921). Gjerpen - en Bygdebok, Gaarhistorie I. Kristiania: Aschehoug. s. s. 37–39.