Nederlendere
| Nederlendere | |||
|---|---|---|---|
 Første rad: Erasmus • Vilhelm I av Oranien • Johan van Oldenbarnevelt • Maurits av Nassau • Piet Hein Andre rad: Grotius • Frederik Henrik av Oranien • Jan Leeghwater • Rembrandt • Michiel de Ruyter Tredje rad: Johan de Witt • Spinoza • Christiaan Huygens • Vilhelm III av England • Anton van Leeuwenhoek Fjerde rad: Belle van Zuylen • Thorbecke • Multatuli • Vincent van Gogh • Johannes van der Waals Femte rad: Hendrik Lorentz • Aletta Jacobs • Wilhelmina av Nederland • Willem Drees • Johan Cruijff | |||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
| Antall | |||
| () | |||
| Områder med stor befolkning | |||
 Nederland |
13 236 618 ca. 472 600 indonesisk-nederlendere |
[1] | |
 Sør-Afrika |
ca. 7 000 000 av nederlandsk opphav (inkluderer bruinmensere og afrikandere) | ||
 USA |
ca. 5 087 191 av nederlandsk opphav | ||
 Frankrike |
ca. 1 000 000 av nederlandsk opphav | ||
 Canada |
ca. 1 000 000 av nederlandsk opphav | ||
 Tyskland |
ca. 350 000 | ||
 Australia |
ca. 335 000 av nederlandsk opphav | [2] | |
 Belgia |
ca. 120 000 | ||
 Norge |
17 920 (inkluderer de med kun én nederlandsk forelder) | [3] | |
| Språk | |||
| Nederlandsk, vestfrisisk | |||
| Religion | |||
| Katolisisme og protestantisme. | |||
| Relaterte etniske grupper | |||
| Andre germanske folkeslag. | |||
Nederlendere (nederlandsk: Nederlanders) er en etnisk folkegruppe og et germansk folkeslag med opphav i nasjonen Nederland. De deler en felles kultur og et felles språk, nederlandsk. Nederlendere og deres etterkommere finnes også emigrantsamfunn over hele verden, hovedsakelig i Surinam, Curaçao, Chile, Brasil, Canada, Australia,[4] Sør-Afrika,[5] Ny-Zealand, og USA.[6][7]
I middelalderen var Nederlandene (nederlandsk: De Lage Landen), inkludert Belgia, lokalisert med grenser mot Frankrike og Det tysk-romerske rike, og utgjorde en del av deres respektive periferier, og de ulike områder som Nederlandene besto av hadde blitt de facto selvstyrte ved 1200-tallet.[8][9] Under habsburgerne ble Nederlandene organisert som en enkeltstående administrativ enhet, og på 1500- og 1600-tallet skaffet den nordlige delen av Nederlandene seg uavhengighet fra Spania som De forente Nederlandene (den nederlandske republikk).[10] Den store grad av urbanisering som karakteriserer det nederlandske samfunn ble oppnådd ved en relativt tidlig tidspunkt.[11] Under republikken kom de første av en rekke storstilte nederlandske utvandringer utfor Europa.
Til tross for Nederlands relative lille størrelse, sammenlignet med større land rundt som Frankrike, Storbritannia og Tyskland, har nederlenderne etterlatt seg en arv som overgår deres antall. Nederlenderne er blitt sett på som nyskapende innenfor kapitalisme, særlig innenfor handel, moderne pengesystemer og bankvirksomhet, og deres vektlegging på en moderne økonomi, sekularisme, religiøs frihet og et fritt marked, har til sist hatt enorm innflytelse på de store nasjonene i Vesten, særlig Det britiske imperiet, dets tretten kolonier i den nye verden, og derigjennom også på USA.
Den tradisjonelle kunsten og kulturen til nederlenderne består av ulike former for tradisjonell musikk, dans, arkitektur og klesdrakter, en del som har blitt globalt gjenkjennbare. Internasjonalt har nederlandske kunstmalere som Rembrandt, Vermeer og Van Gogh blitt høyt verdsett og tilhører verdenskunsten. Den dominerende religionen til nederlenderne er kristendom (både katolisisme og protestantisme), skjønt i moderne tid har flertallet frigjort seg fra religiøse stengsler. En betydelig prosentandel av nederlendere har isteden knyttet seg til humanisme, agnostisk tenkning, ateisme eller individuell åndelighet.[12][13]
Statistikk
[rediger | rediger kilde]Antallet nederlendere kan grovt sett blitt definert på to måter. Ved å ta det totale antallet mennesker med full nederlandsk avstamning, i henhold til nåværende definisjon av CBS, noe som gir et beregnet resultat på 16 000 000 nederlendere,[14] eller ved summen av alle mennesker med både full og delvis nederlandsk avstamning, hvilket vil resultere i et antall på rundt regnet 25 000 000. På 1950-tallet (høydepunktet av tradisjonell emigrasjon) forlot rundt regnet 350 000 mennesker Nederland, hovedsakelig til Australia, Ny-Zealand, Canada, USA og Sør-Afrika. Rundt en femtedel kom tilbake. Den maksimale beholdningen av emigranter (født i Nederland) for perioden etter 1960 er 1,6 millioner. Ved ikke å telle med emigranter fra før 1950 (som vil være 85 år eller eldre), er de fleste rundt 2 millioner mennesker født i Nederland i dag bosatt utenfor landet. Kombinert med 13,1 millioner etniske nederlendere som bor i Nederland, er det rundt 16 millioner mennesker som er nederlendere, ifølge den minste aksepterte definisjonen.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ifølge en studie utført i 1990 av Centraal Bureau voor de Statistiek er det 472 600 nederlandske indonesiere bosatt i Nederland (disse er etterkommere av både etniske nederlendere og etniske indonesiere.
- ^ Cultural Diversity in Australia Reflecting a Nation: Stories from the 2011 Census
- ^ Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2015, SSB
- ^ 2001 Census: Ancestry - Detailed Paper (PDF), Australian Bureau of Statistics 2001
- ^ Boddy-Evans, Alistair: «How 'Pure' was the Average Afrikaner?» Arkivert 13. oktober 2012 hos Wayback Machine., Genealogy of Afrikaners
- ^ Ifølge Factfinder.census.gov
- ^ Integratiekaart 2006, Cahier 2006-8 Integratiekaart 2006 Arkivert 19. januar 2016 hos Wayback Machine. (PDF), inkludert frisere.
- ^ Winkler, Prins (1977): Geschiedenis der Nederlanden I, s. 150
- ^ Gosses, I. H. ([1959] 1974): Handboek tot de staatkundige geschiedenis der Nederlanden I, s. 84 ff.
- ^ Den formelle uavhengighet ble akseptert i fredsavtalen i Münster i 1648; i praksis hadde nederlenderne vært uavhengige siden det siste tiåret av 1500-tallet.
- ^ Noordam, D. J. (1993): «Demografische ontwikkelingen in West-Europa van de vijftiende tot het einde van de achttiende eeuw» i: Diederiks, H.A.: Van agrarische samenleving naar verzorgingsstaat, Leiden, s. 35-64, særlig s. 40
- ^ «CBS statline Church membership». Statline.cbs.nl. 15. desember 2009
- ^ Beek, Marije van (16. januar 2015): «Ongelovigen halen de gelovigen in», Trouw.nl
- ^ a b Cahier 2006-8.Integratiekaart 2006 Arkivert 19. januar 2016 hos Wayback Machine. (PDF) 1. januar 2006, Statistisk sentralbyrå i Nederland