Nevali Cori

Nevali Çori var en tidlig neolittisk bosetning sørøstligste Anatolia, ved øvre løp på vestbredden av Eufrat, ikke langt fra Syria, og i provinsen Şanlıurfa i østlige Tyrkia. Det er i dag et arkeologisk funnsted fra tiden som i dag er kjent for å ha avslørt en del av verdens aller eldste templer og monumentale skulpturfigurer. Det var bosatt fra omkring 10 000 f.Kr. til omkring 7000 f.Kr. Bosetninger var lokalisert rundt 490 meter over havnivået ved foten av Taurusfjellene og på begge breddene av Kantara, en sideelv av Eufrat. Steinalderkulturen var samtidig med Cayönü Tepesi. Som Cayönü Tepesi hadde også Nevali store, rektangulære hus med private lager- og forrådsrom, og et rituelt felleshus i midten av bebyggelsen. Funnene har gitt nær revolusjonerende vitenskapelig forståelse av neolittisk tid i Midtøsten og vestlige Asia.

Stedet ble undersøkt i tiden 1983 til 1991 som hasteutgravningen grunnet konstruksjonen av Atatürkdemningen nedenfor Samsat. Utgravningene ble utført av en tysk arkeologisk gruppe fra Universitetet i Heidelberg under ledelse av professor Harald Hauptmann. Sammen med tallrike andre arkeologiske funnsteder i nærheten, har Nevalı Çori siden vært oversvømmet av damvannet fra Eufrat og er nå tapt.

• Scarre, Chris (red.) (2005): The Human Past, Thames & Hudson, London.

• Halvo-Projekt Nevali Çori