Nordnæs Bataillon

Nordnæs Bataillon er et bergensk buekorps (guttekorps) stiftet 3. mai 1858. Buekorpset er et lørdagskorps, noe som betyr at det opprinnelig var et buekorps for de bedrestilte og alltid har hatt eksersis på lørdager.

Korpset ble stiftet 3. mai 1858 av syv unge gutter i 14-15-årsalderen. Disse var: Christian Falsen, som også ble den første sjef, Johan Harmens, Johan Grieg, Diedrich Grieg, Peter Grieg, Christian Ross og Oscar Nielsen.

De holdt sine møter i lysthuset til repslager Grieg (senere Campell Andersens eiendom). Lysthuset lå ved toppen av Nordnesbakken. Hovedbygningen brant ned til grunnen under andre verdenskrig, men lysthuset ble stående uskadd igjen, og ble flyttet opp til Fredriksberg fort. Det ble deretter flyttet til Gamle Bergen, før det i 1998 ble flyttet tilbake til Fredriksberg, hvor det står i dag.

I den første tiden ekserserte Nordnæs med buer, og gikk under navnet Nordnæs Buekorps. I 1867 gikk man over til tregeværer, og navnet ble endret til Nordnæs Corps. Allerede året etter ble navnet forandret til Nordnæs Bataillon. I 1918, samme året som Nordnæsdalen ble skjenket korpset av eldre Nordnæsgutter, ble tregeværene erstattet med salongrifler.

Korpset hadde sitt hovedkvarter på «Katten» de første årene. Øvelsene ble drevet forskjellige steder, dels ut mot «Valen», og dels der hvor Helse- og sosialskolen ligger i dag.

I 1861 fikk korpset sin første fane, senere kjent under navnet «blodfanen», med bilde av Olav Tryggvason. Fanen er i behold, og en kopi av den brukes av gamlekarene ved spesielle anledninger.

I 1869 fikk korpset en ny fane, med bilde av Karl XV. Denne fanen ble årsaken til det kjente Nygårdsslaget. Da Nordnæs kom i 17. mai-tog med den nye fanen, var det noen Nygaardsgutter som «slengte med kjeften» etter Nordnæs. Kong Carl så etter deres mening ut som en mann som red på en gris. Dette var en fornærmelse både mot kongen og Nordnæs Bataillon, noe som ikke gikk upåaktet hen. Krigen ble erklært samme kveld, og neste morgen, 18. mai 1869, sto slaget ute på Nygård, omtrent der Harald Hårfagresgate går i dag, hvor Nygaards hadde forskanset seg på en haug. Etter 20 minutters hissig kamp, som er skildret i Nordnæsboken, kunne Nordnæssjefen avblåse kampen, som seierherre. Men da var også brannsjefen kommet til, som ville arrestere ham….

Det er først og fremst Nordnæssjefen Jean Krohn som huskes fra Nygårdsslaget. Nordnæsguttene hyller hans minne både 3dje og 17. mai utenfor huset der han bodde, på Sliberget. Ved siden av sjefen, var det særlig fanebæreren, Fredrik Georg Gade, som ble berømt for sin innsats. Til kampen hadde man tatt med den gamle fanen, trolig fordi den nye var for stor, og sikkert for fin og kostbar. Da den gamle fanen i kampens hete ble flekket av fanebærerens blod, fikk den navnet «blodfanen». Med Nygårdsslaget kan man si at den «stormaktstilling» i byens buekorps, som Nordnæs hadde skaffet seg, ble befestet for alvor. Det ble fastere tradisjoner, og mer alvor i leken.^[1]

Tiden i 1870- og 80-årene kalles for «Den Nilsenske tid» etter skipsmekler Andreas Nilsen og hans seks sønner. Alle disse seks sønnene ble sjefer i Nordnæs, den eldste i 1870 og den yngste i årene 1889–1890. I 1874 ble Nordnæsordenen innført. De første årene ble formen forandret for hvert år, men siden 1880 har ordenen sett ut som det gjør i dag. I 1879 fikk korpset den første fane av den samme type som brukes i dag – rød silkefane med løve i gull.

Mens korpset i Den Nilsenske tid hadde sitt hovedkvarter med rådsrom i bakbygningen hos Nilsen i Nordnesgaten 7, fikk det omkring århundreskiftet fast tilhold i «Det Ballasthandlerolsenske hus”», Nordnesbakken 1, hvor man disponerte en stue til råds- og arkivrom. «Ballasten», Hans Olsen jr., senere Hans Berents, fanebærer 1898, var den første som bar fanen slik alle senere fanebærere har gjort. Før hans tid ble fanen båret på skulderen.

Begynnelsen av dette århundre var til dels vanskelige tider for guttekorpsene i Bergen. De store jubileer var riktignok rene «byfester», som 3dje mai i 1908 og 1918, men i mellomtiden var det som om den nye tiden ikke riktig ville akseptere guttekorpsene. Særlig i tiden mellom 1908 og 1918 var det vanskelig for korpsene å få fred. Desto større honnør fortjener guttene fra den tiden for sin innsats. Likevel er det i denne tiden at Nordnæs, Nygaards og Dræggens sammen med et korps fra Ålesund har sin første store fellesreise, Kristianiaturen i 1914. Senere har dette fristet til gjentagelse flere ganger.

Fra 1935 har korpset benyttet det gamle krutthuset på Fredriksberg til møtelokale, etter at man helt fra 1927 hadde fått bruke det til oppbevaring av rifler. Siden har Fredriksberg fort vært korpsets hovedkvarter.

Da guttekorpsene stanset sin ordinære eksersis våren 1940, for ikke å bli misbrukt av okkupasjonsmakten, kunne Nordnæs fortsette sitt liv som «underjordisk» organisasjon oppe i Nordnæsdalen gjennom hele krigstiden. Der ble holdt valg, skrevet inn soldater, og utdelt hederstegn. Etter krigen fikk Nordnæs så stor tilslutning, at det i starten sprengte alle rammer. I 1946 talte korpset 210 mann, og da kommer trommeslagere i tillegg. I 1958 kunne Nordnæs Bataillon feire sitt 100-årsjubileum, og samme år reiste korpset på sin første utenlandstur. Denne gikk til Danmark. Allerede to år senere var Nordnæs på tur igjen. Denne turen, som gikk til Tromsø, er inntil 1998 den lengste buekorpstur som er blitt foretatt av et samlet buekorps.

I slutten av 1950-årene og i begynnelsen av det følgende tiåret, var det byfornyelse på Nordnes: Bolighus måtte vike plassen for nye, store forretningsbygg. Nordnæs Bataillon mistet dermed sitt beste rekrutteringsgrunnlag. Dette førte til en strek nedgang i antall soldater i første del av 60-årene. Også byens øvrige buekorps hadde problemer disse årene, og forholdene tatt i betraktning, hevdet Nordnæs seg svært bra.

I midten av 60-årene begynte man å markedsføre korpset mer aktivt. Guttene sto ikke lengre i kø for å begynne i buekorps. I første omgang ble det drevet verving på Nordnes, men også andre bydeler ble besøkt, fordi stadig flere barnefamilier flyttet fra Nordnes. Samtidig ble mye gjort for å gjøre korpset mer attraktivt. Resultatene av PR-framstøtene viste seg allerede i slutten av 60-årene, da oppslutningen om Nordnæs ble betraktelig større. Etter et vellykket 110-årsjubileum var det duket for ny utenlandstur i 1969. Denne gangen sammen med Dræggens og Nygaards til Göteborg og Århus.

I 1979 var Nordnæs igjen på utenlandstur sammen med Dræggens og Nygaards. På denne turen, som gikk til Göteborg, stilte Nordnæs med like mange soldater som Dræggens og Nygaards til sammen! I 1979 var korpset det største i nyere tid, med sine over 200 innmeldte. I tillegg til de store turene har Nordnæs også vært på flere turer alene i Norge, bla. til Gjøvik/Lillehammer, og Florø.

I nyere tid fortsetter svingningene i medlemsantallet. Med store feiringer i både 1983 og 1988, var det fortsatt godt med oppslutning rundt korpset. Det ble også arrangert turer til inn- og utland (Danmark) i denne perioden. På begynnelsen av 1990-tallet gikk det så litt ned igjen med antall innmeldte, men dette tok seg opp igjen på slutten av tiåret.

Grunnen til at det rettes mye oppmerksomhet på medlemtallet, er fordi verving er blitt en meget stor utenomsesonglig aktivitet for korpsenes offiserer, og fordi korpsene generelt har lavere oppslutning enn noen tiår tilbake.

Driften av Nordnæs Bataillon er som den har vært siden 1858, overlatt til de guttene som er aktive i korpset. Økende krav til organisasjonen fra foreldre og aktive møtes med hjelp fra korpsets støtteapparat. Dette frigir arbeidskraft i korpset, slik at man kan konsentrere seg om de viktigste oppgavene: trivsel for de aktive, rekruttering av nye medlemmer, samt bevaring og nyskapning av tradisjoner.

Med dette i tankene ser framtiden til Nordnæs Bataillon lovende ut. Det viktige er å takle nedgangstider. Det viser seg at de kommer uansett hvor dyktige offiserene måtte være. Det viktigste er å holde buekorpsånden i live, og ikke minst «Nordnæsånden». Så lenge den lever, lever buekorpsene i Bergen.^[2]

Korpsets kjerneområde er Nordnes der de marsjerer og har eksersis hver lørdag i sesongen som varer fra begynnelsen av mars til midten av juni. Vanligvis møter soldatene ved «Depotbrakkene» som ligger ved Akvariet i Bergen. Slagere, fanebærer med fanen, fanegarden og sjef med adjutant kommer så marsjerende fra Fredriksberg fort. Eksersisen foregår på Tollbodalmenningen. Øverst på almenningen er Nordnæstamburen, en statue laget av Thorvald Olsen og avduket 3. mai 1933 plassert.

Nordnæs samarbeider med de to andre lørdagskorpsene Dræggens Buekorps og Nygaards Bataljon. Tidlig i sesongen pleier de å møtes i Bergen Sentrum til en «maktdemonstrasjon» hvor de marsjere side om side gjennom byen.

Lørdagen etter 3. mai har de en fellesutmarsj i sentrum og en trommekonkurranse i Korskirkesvingene. Det gjelder å få det andre korpsets slagere ut av sin takt. Hvem som er vinner er som oftest et diskusjonstema. De går så via Skansen og Fjellveien til Bellevue og marsjerer nedover Kalfaret gjennom sentrum til Museplassen og Møhlenpris idrettsbane, som er Nygaards Bataljons ekserserplass, der de har oppvisning. Denne dagen blir avsluttet med et offiserball der offiserer i alle tre korpsene deltar.

Nordnæs Bataillon eier en eiendom som er omtrent like stor som Vatikanstaten i Roma, Nordnæsdalen. I 1918 fikk de i gave en jordeiendom i Øvre Fyllingsdalen fra noen eldre Nordnæsgutter. Senere ble den utvidet og er idag 426 mål. Her er en stor idrettsbane og flere hytter. I sesongen er det mulig for guttene å overnatte her. Det er guttene selv som styrer Nordnæsdalen, og offiser og underoffiserer har vakt når guttene sover. Idrettsbanen blir brukt til fotball og annen idrett. Hvert år holder lørdagskorpene Dræggens Buekorps, Nygaards Bataljon og Nordnæs en fellesutmarsj hit med konkurranser i friidrett, fotball og tautrekking. Stedet blir også utlånt til andre av byens buekorps.

Sjefen velges av buekorpsets forrige råd som består av offiserene.

• Sjef

Offiserene velges av alle medlemmene i buekorpset utenom adjutanten som velges av sjefen og Tamburmajoren, 3. – , 4. – og 5. faneoffiser som velges av det nye rådet.

• 1. Kompanisjef
• 2. Kompanisjef
• Fanebærer
• 2. Løytnant
• 4. Løytnant
• Adjutant
• Tamburmajor
• 1. Faneoffiser
• 2. Faneoffiser
• 3. Faneoffiser
• 4. Faneoffiser
• (5. Faneoffiser)
• (1. Musikkoffiser)

Underoffiserene velges av rådet.

• 1. Troppsjef
• 3. Troppsjef
• 2. Troppsjef
• 4. Troppsjef
• Oppslager
• (1. Musikkunderoffiser (med troppsrang))
• 1. Halvtropp
• 3. Halvtropp
• 2. Halvtropp
• 4. Halvtropp
• (1. Musikkunderoffiser (med halvtroppsrang))
• 1. Sistesoldat
• 2. Sistesoldat
• 3. Sistesoldat
• 4. Sistesoldat
• (1. Musikkunderoffiser (med sistesoldatrang))

Grunnen til at nummereringen av stillingene ikke er kronologisk er fordi det å være troppsjef eller halvtroppsjef i den første pelotongen i et kompani er høyere anerkjent enn å være tilsvarende i den siste pelotongen.

5. Faneoffiser, og alle musikkoffiser og -underoffiser velges kun dersom rådet finner det nødvendig å ha disse stillingene.

• Bing, Kristian, Kvamme, Aasmund og Kvamme, Mons Nordnæsboken, Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858-1983, Bergen 1983, ISBN 82-991007-0-4
• Gjerstad, Jo. Buekorpsene i Bergen, (Bergen kommune 2005) ISBN 82-7128-383-9 (hefte]

• Offisielt nettsted
• Korpsets historie Arkivert 3. august 2019 hos Wayback Machine. i buekorpsene.com Arkivert 22. mars 2012 hos Wayback Machine.
• Brødre av buen, fra Studvest
• Nrk Norgesglasset
• Bergens Tidende: «Byens beste buekorps»
• Norsk Filmrevy: «Nordnes buekorps feirer 90-årsjubileum»