Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund
	Redernes Hus
Org.form	Forening/lag/innretning
Org.nummer	971436190
Stiftet	1909
Land	Norge
Hovedkontor	Oslo
Nettsted	rederi.no (no)
	; Norges Rederiforbund; 59°54′39″N 10°44′13″Ø

Inngangspartiet Norges Rederiforbund i Oslo, med bronsedører og relieffer av Asbjørg Borgfelt.^[1]

Norges Rederiforbund er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for norske rederier og offshoreselskap. Rederiforbundets 130 medlemmer har 1 800 skip og rigger verden over, og sysselsetter om lag 50 000 sjøfolk og offshorearbeidere fra omkring 50 forskjellige nasjoner.

Organisasjonen holder til i det prisbelønte bygget Redernes hus i Rådhusgata 25 i Oslo. Knut Arild Hareide er administrerende direktør og Synnøve Seglem er president (valgt for perioden 2022–2024).^[2]

Historie

Organisasjonen ble stiftet 15. september 1909 i Kristiania, under navnet Norges Rederforbund, og skiftet til sitt nåværende navn i 1984.^[3] Forbundets første president var Christian Michelsen. Organisasjonen spilte en viktig rolle i forhandling av fraktavtaler med Storbritannia under første verdenskrig og andre verdenskrig og flere av forbundets medlemmer var drivende i organiseringen av Nortraship.

Virksomhet

Forbundets viktigste arbeidsområder er nasjonal og internasjonal næringspolitikk, arbeidsgiverspørsmål, kompetanse og rekruttering, miljø og innovasjon samt sikkerhet til sjøs. Rederiforbundets virksomhet skjer i nær kontakt med næringen. Organisasjonen ledes av medlemsvalgte styrer og råd og en viktig del av virksomheten skjer gjennom grupper og utvalg.

Medlemsbedriftene er representert i seks grupper: Deep Sea, Short Sea, Gruppe for undervannsentreprenører (GUE), Gruppe for offshoreentreprenører (GOE) og Gruppe for offshore service selskap (GOS) og Gruppe for Offshorevind (GOV). Rederiforbundet har tette bånd til Den Norske Krigsforsikring for Skib, som holder til i samme kontorbygning og som har vært en viktig økonomisk støtte gjennom mange tiår.

Norge er verdens fjerde største skipsfartsnasjon i 2019 målt i flåteverdi. Den norskkontrollerte utenriksflåten teller 1804 skip per 1. januar 2020.^[4]

Norges maritime næring er en global kompetansenæring med en sterk posisjon i markeder over hele verden.^{[trenger referanse]} Norges ledende posisjon i næringen er skapt gjennom kontinuerlig innovasjon og fornyelse.^{[trenger referanse]}

Miljø og klima

Rederiforbundet har store ambisjoner i klimaarbeidet og jobber aktivt for strenge globale miljøkrav for skipsfarten. Norges Rederiforbund har siden 2014 hatt en offensiv og ambisiøs nullvisjon og målet er at norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet ikke skal ha miljøskadelige utslipp til sjø eller luft.

I 2020 lanserte Rederiforbundet en ny klimastrategi der det står "Skipsfarten står for 2,2 % av de globale klimagassutslippene. Nå vil norske rederier gå foran og ta lederskap i kampen mot klimautfordringene. Innen 2050 er målet at hele den norske flåten skal være klimanøytral".^[5]

Arbeidsgiverorganisasjon

Som arbeidsgiverorganisasjon er Norges Rederiforbund ansvarlig for lønnsforhandlinger og etablering av tariffavtaler for norske og utenlandske sjøfolk på skip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) og NOR, og for offshorevirksomheten. Forbundet ivaretar medlemmenes arbeidsgiverforhold også gjennom kontakt og påvirkning av norske og utenlandske myndigheter, og deltar i internasjonale organisasjoner som EU, ILO og IMO.

Internasjonalt samarbeid

Den norske maritime næringen er global, med sterke posisjoner i markeder verden rundt. Norge er fortsatt en av verdens største skipsfartsnasjoner, og en av svært få med et komplett maritimt miljø. Maritim næring er Norges nest største eksportnæring og hadde en samlet verdiskaping i 2017 på nærmere 140 milliarder kroner og 90 000 personer sysselsatt i Norge.

Foruten å samarbeide med de norske maritime skolene, fra videregående til høyere nivå, drives det også flere aktiviteter internasjonalt for å sikre tilgang og kvalitet på utenlandske mannskaper og offiserer som tjenestegjør på norskkontrollerte skip. Alle potensielle rekrutteringsland vurderes, og de viktigste landene i dag er Filippinene, Kina og Russland. Her har Norges Rederiforbund aktiviteter av forskjellig grad.

Presidenter

1909–1912 – Christian Michelsen, fung. president Anton Fredrik Klaveness
1913–1915 – Gunnar Knudsen
1916–1918 – Ambortius Olsen Lindvig
1919–1921 – Thomas Fearnley
1922–1924 – Gustav Henriksen
1925–1927 – Hans Westfal–Larsen
1928–1930 – Hakon Magne Wrangell
1931–1933 – Arthur Herwich Mathiesen
1934–1936 – Fredrik Odfjell
1937–1939 – Christian Wegner Haaland
1940–1942 – Arne Bjørn-Hansen
1943–1945
1945–1947 – Klaus Wiese-Hansen
1948–1950 – Thomas S. Falck
1951–1953 – Ole Bergesen
1954–1956 – Lars Usterud-Svendsen
1957–1959 – Halfdan Kuhnle jr.
1960–1961 – Jørgen Jahre
1962–1963 – Nils Astrup
1964–1965 – Marius Lundegaard
1966–1967 – Knut Helmer Staubo
1968–1969 – Johan Steen Horn
1970–1971 – Thomas Chr. Haaland
1972–1973 – Dag Klaveness
1974–1975 – Halfdan Ditlev–Simonsen jr.
1976–1977 – Charles R. Bergesen
1978–1979 – Niels Werring jr.
1980-1981 – Fridtjof Lorentzen
1982-1983 – Atle Jebsen
1984–1985 – Wollert August Hvide
1986–1988 – Peter T. Smedvig
1988–1989 – Nils Jørgen Astrup
1990–1992 – Jens Ulltveit–Moe
1992–1994 – Rolf Westfal–Larsen
1994–1996 – Westye Høegh
1996–1998 – Per Sævik
1998–2000 – Bjørn Sjaastad
2000–2002 – Leif Terje Løddesøl
2002–2004 – Terje J. K. Andersen
2004–2006 – Johan G. Hvide
2006–2008 – Trygve Seglem
2008–2010 – Elisabeth Grieg
2010–2012 – Thor Jørgen Guttormsen
2012–2014 – Trond Kleivdal
2014–2016 – Lars Peder Solstad
2016–2018 – Hans Olav Lindal
2018–2020 – Lasse Kristoffersen
2020–2022 – Paul–Christian Rieber
2022–2024 – Synnøve Seglem

Referanser

^ Bruun, Ole Daniel (1933-2014) (1999). Arkitektur i Oslo: en veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo: Kunnskapsforl. s. 171. ISBN 8257309486.
^ «Styringsstruktur». Norges Rederiforbund. Besøkt 20. februar 2023.
^ Historie En reise i Rederiforbundets historie Arkivert 1. juni 2013 hos Wayback Machine., Norges Rederiforbund, besøkt 2010-10-09, «ut innbydelse til sine kolleger om å etablere Norges Rederforbund. Etter at det var sikret tilslutning fra halvparten av landets tonnasje, ble det innkalt til konstituerende møte 15. september 1909 på Kristiania Internasjonale Sjømandshjem – som forunderlig nok lå i Rådhusgaten 25.[…] Den formelle sammenslutning fant sted ved inngangen til 1984 under navnet Norges Rederiforbund. Samtidig ble arbeidsgiveravdelingene slått sammen til Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer (ASO).»
^ «Statistics and key figures». Norges Rederiforbund (på norsk). Besøkt 24. september 2020.
^ «Miljø og klima». Norges Rederiforbund (på norsk). Besøkt 24. september 2020.

Eksterne lenker

(no) Offisielt nettsted
(no) Norges Rederiforbund på Facebook
(no) Norges Rederiforbund på Instagram
Norges Rederiforbund på LinkedIn
(no) Norges Rederiforbund på X (tidligere Twitter)

[Bruun-1] Bruun, Ole Daniel (1933-2014) (1999). Arkitektur i Oslo: en veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo: Kunnskapsforl. s. 171. ISBN 8257309486.

[2] «Styringsstruktur». Norges Rederiforbund. Besøkt 20. februar 2023.

[2010-10-09_NR_Historie-3] Historie En reise i Rederiforbundets historie Arkivert 1. juni 2013 hos Wayback Machine., Norges Rederiforbund, besøkt 2010-10-09, «ut innbydelse til sine kolleger om å etablere Norges Rederforbund. Etter at det var sikret tilslutning fra halvparten av landets tonnasje, ble det innkalt til konstituerende møte 15. september 1909 på Kristiania Internasjonale Sjømandshjem – som forunderlig nok lå i Rådhusgaten 25.[…] Den formelle sammenslutning fant sted ved inngangen til 1984 under navnet Norges Rederiforbund. Samtidig ble arbeidsgiveravdelingene slått sammen til Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer (ASO).»

[4] «Statistics and key figures». Norges Rederiforbund (på norsk). Besøkt 24. september 2020.

[5] «Miljø og klima». Norges Rederiforbund (på norsk). Besøkt 24. september 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]