Misogyni

Misogyni er hat eller sterke fordommer mot kvinner eller jenter. Ordet kommer fra det greske ordet μῖσος (misos, «hat») og γυνή (gynē, «kvinne»). I feministisk teori anses misogyni for å være en politisk ideologi, på samme måte som rasisme eller antisemitisme, som rettferdiggjør og opprettholder undertrykkelse av kvinner.

Den amerikanske filosofen Kate Manne hevder at misogyni bør defineres bredere som uvilje mot kvinner som bryter reglene for et patriarkalsk samfunn, for eksempel mot kvinner som ikke velger tradisjonelle omsorgsroller.^[1]

Hat eller sterke fordommer mot menn kalles misandri.

Innen en del filosofi og religiøs litteratur kan man finne elementer av misogyni.

På 1500-tallet skrev den skotske protestantiske reformisten John Knox en bok ved navn The First Blast of the Trumpet Against the Monstrous Regiment of Women, hvor han argumenterte mot kvinners evne til å styre.^[2]

Arthur Schopenhauer er kjent for sitt essay «Om kvinner» (Über die Weiber), hvor han uttrykker sin opposisjon til det han kaller «germansk-kristen dumhet» om kvinnelige anliggender. Han hevdet at «kvinner er av natur ment til å adlyde.» Essayet har imidlertid to komplimenter: at «kvinner definitivt har en sunnere beslutningsprosess enn menn» og at de har mer sympati for andres lidelser.

Nietzsche er kjent for å ha argumentert at enhver form for høyere sivilisasjon har hatt streng kontroll over kvinner [Hinsides godt og ondt, 7:238]; han skrev ofte nedsettende om kvinner, og er i den sammenheng kjent for frasene «Kvinner anses som dype. Hvorfor? Fordi vi ikke aner deres dybde. Men kvinner er ikke engang grunne.» , «Kvinnen var Guds andre feiltagelse», og «Skal du til kvinnen? Ikke glem pisken!».^[3]

Filosofen Otto Weininger karakteriserte i sin bok Geschlecht und Charakter («Kjønn og karakter») fra 1903 den «kvinnelige» delen av hvert individ som egentlig «ingenting», uten noen egentlig eksistens, uten noen reell samvittighet eller rasjonalitetssans.^[4] Weininger sier «Ingen mann som tenker dypt om kvinner har høy anseelse for dem; menn enten forakter kvinner eller så har de aldri tenkt seriøst på dem.» August Strindberg hyllet Weininger for sannsynligvis å ha løst det vanskeligste av alle problemer, «kvinneproblemet».^[5]

Misogyny kan ligge til grunn for kjønnsdiskriminering, vold i nære relasjoner, æresdrap, voldtektskulturer, voldtekt i krig og annet. I mildere grad kan kvinneforakt være årsaken til holdninger og handlinger som forsterker eller normaliserer objektiviseringen og nedvurderingen av kvinner ved å påføre dem skam eller utelukke dem fra muligheter, aktiviteter og fellesskap.

• Antifeminisme
• Vold i nære relasjoner
• Misandri, hat mot (eller forakt for) menn og gutter.
• Misantropi, hat eller mistro overfor menneskeheten eller andre mennesker.

• (en) Misogyny – kategori av bilder, video eller lyd på Commons