Middag (tidspunkt)

Middag kan vise til et astronomisk tidspunkt av døgnet da solen står høyest på himmelen. På den nordlige halvkule passerer solen da meridianen i sør, og på den sørlige passerer den i nord. Tidspunktet treffer tilnærmet midt på en normalarbeidsdag, og derav navnet middag.

Middag vil normalt være døgnets lyseste tidspunkt, og klokkeslettet vil være avhengig av lengdegraden i forhold til den tidssone som gjelder for stedet, og eventuell sommertid. Det skilles mellom sann middag som refererer til den virkelige sol, og middelverdi som refererer til middelsolen, en gjennomsnittlig plassering av solen.^[1] Av praktiske grunner har begrepet felles standard for flere land, og middag viser til middelsolens passasje av en normalmeridian.

Bygda Eidet i Nordland fylke ligger omtrent midt under tidssoneaksen for CET (15° øst for Greenwich), og vil ha astronomisk middag ca. kl. 12:00 ved normaltid. Noen andre eksempler på klokkeslett for astronomisk middag for noen norske byer (lengdegrad) – normaltid (sommertid): (De angitte tidspunkter er gjennomsnittlige tider og vil variere ± 15 minutter gjennom året)

Stavanger (5,73°) – 12:37 (13:37)

Oslo (10,75°) – 12:17 (13:17)

Trondheim (10,42°) – 12:18 (13:18)

Tromsø (18,95°) – 11:44 (12:44)

Vadsø (31,1°) – 10:45 (11:45)

Den vanligste daglige bruken av middag er for å betegne klokketidspunktet midt på døgnet, klokken 12:00, uavhengig av normaltid eller sommertid (Se forøvrig ISO 8601).

Det motsatte av middag er midnatt.

• Middag, for måltidet som tradisjonelt ble inntatt midt på en normal arbeidsdag, ca. klokken 12:00, men som nå oftest inntas senere på dagen.

• Institutt for astrofysikk og teoretisk vitenskap Arkivert 9. februar 2006 hos Wayback Machine.