Masinissa

Masinissa
Født		238 f.Kr.[1][2]
Død		148 f.Kr.[2]
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Konge av Numidia
Ektefelle		Sofonisba[3][4][5]
Far		Gala[5]
Barn		Micipsa[4][6] Mastanabal[4][7] Gulussa[4][8] Misàgenes
Nasjonalitet		Numidia[2]
Masinissa på Commons

Masinissa (Massinissa, Massena), f. 240 eller 238 f.Kr., d. 148 f.Kr., var den første kongen i det nordafrikanske berberriket Numidia. I løpet av sine yngre år kjempet han i andre punerkrig (218–201 f.Kr.) først mot romerne og som alliert med Kartago, men senere i krigen byttet han side da han så at konflikten kom til å ende med romersk seier. Med romersk hjelp forente han de østlige og vestlige numidiske stammene og grunnla kongeriket Numidia i det området som i dag stort sett utgjør Algerie. Han er mest kjent for sin rolle som en romersk alliert i slaget ved Zama i 202 f.Kr. der romerne ledet av Scipio Africanus slo karthagenerne som var ledet av hærføreren Hannibal.

Masinissa var sønn av den numidiske stammehøvdingen Gala. Han vokste opp i Kartago. I begynnelsen av andre punerkrig kjempet Masinissa for Karthago mot Syphax, masaesylenes konge i det vestlige Numidia, som hadde alliert seg med romerne. Masinissa, som da var 17 år gammel, ledet en hær av numidiske tropper og kartagenske hjelpestyrker mot Syphax’ hær og vant en avgjørende seier.

Etter sin seier over Syphax, kjempet Masinissa med sitt dyktige numidiske kavaleri mot romerne i Hispania (Den iberiske halvøy), hvor han var involvert i de kartagenske seire blant annet i slaget ved Øvre Baetis i 211 f.Kr. Etter Hasdrubal Barcas død i Italia, ble Masinissa øverste leder for det kartagenske kavaleriet i Spania, hvor han kjempet en vellykket i geriljakrig mot den romerske generalen Scipio Africanus (Publius Cornelius Scipio) i 208 og 207 f.Kr., mens Mago Barca og Hasdrubal Gisgo trente opp nye styrker. I 206 f.Kr. møttes Masinissa, Mago og Hasdrubal Gisgo romerne under ledelse av Scipio i slaget ved Ilipa. Slaget endte med seier til Scipio Africanus, og kartagenernes makt over Hispania var slutt.

Da Gala døde i 206 oppsto det strid om arven mellom hans sønner Masinissa og Oezalces, og Syphax – som nå var blitt en alliert med Kartago – så seg i stand til å erobre betydelige deler av den østlige Numidia. Da kartagenerne ble drevet ut av Hispania forsto Masinissa at romerne kom til å vinne krigen mot Kartago. Han skiftet derfor side i krigen og lovte å bistå Scipio i angrepet på Kartago. Scipio påskyndet Masinissas avgjørelse ved å arbeide for å få frigitt Masinissas nevø Massiva som var tatt til fange av romerne.

Etter å ha mistet sin allierte gikk Hasdrubal i allianse med masaesylenes konge Syphax. Hasdrubal giftet bort sin datter Sophonisba til Syphax. Hun hadde inntil da vært lovt bort til Masinissa. I 204 f.Kr. invaderte Scipio Afrika med Masinissa støtte.

I slaget ved Bagbrades i 203 f.Kr. vant Scipio over Hasdrubal og Syphax. Mens Scipio gikk mot Karthago, dro Masinissa og den romerske kavalerikommandanten Gaius Laelius etter Syphax til byen Cirta (i Numidia) og tok ham til fange der. Etter dette giftet Masinissa seg med Sophonisba, men Scipio tvilte på hennes lojalitet og ville ta henne med til Roma og ydmyke henne i en triumfparade. For å redde henne fra denne ydmykelsen sendte Masinissa et giftbeger til henne som hun tok sitt eget liv med. Masinissas styrker deltok også i slaget ved Zama i 202 f.Kr. sammen med romerne og bidro til det totale nederlaget for Kartago og Hannibals hær. Etter at den andre punerkrig nå var over ble kongedømmet Numidia etablert i landområdet til masaesylenes rike som Syphax tidligere var leder for, og Masinissas eget folk massylierne. Med Romas støtte kunne an ytterligere styrke sitt eget rike på bekostning av Kartago.

Kongeriket Numidia ble etablert med byen Cirta^[9] som hovedstad. Masinissas mål var å skape en enhetlig stat for de halv-nomadiske numidiske stammene i området. Han introduserte kartagenske landbruksteknikker og tvang også numidiere til å bosette seg og dyrke jorda. Landet ble også preget av at mange kartagenere hadde flyktet fra Kartago til Numidia under punerkrigen.

Masinissa utvidet sitt territorium etter hvert, i samarbeid med romerne og i stadig strid med Kartago.

Etter den andre punerkrigen hadde Kartago måttet betale krigserstatning i femti år. Da denne forpliktelsen var innfridd i 151 f.Kr. kom romerne med nye krav mot Kartago. Disse kravene var så store at kartagenerne ikke klarte å innfri dem, og dette førte til den tredje punerkrig (149–146 f.Kr.) hvor romerne igjen invaderte Afrika og la Kartago i ruiner. Masinissa var misfornøyd med at romerne invaderte landet, men han døde tidlig i 148 f.Kr. uten at det kom til strid mellom numidierne og romerne. Masinissa skal ifølge kildene ha blitt omtrent 90 år gammel og ledet selv landet til det siste.

Masinissa etterlot seg tre sønner, Micipsa, Mastanabal og Gulussa. Masinissa hadde bestemt at de tre sønnene skulle dele riket, og at delingen skulle bestemmes av romeren Scipio den yngre (Publius Cornelius Scipio Aemilianus). Mastanabal og Gulussa døde tidlig, og Micipsa var enekonge til sin død i 118 f.Kr.

• Afrika (1330-årene), et episk dikt av Francesco Petrarca
• Sophonisbe (1680), et tysk sørgespill av Daniel Casper von Lohenstein
• Cabiria (1914), klassisk italiensk stumfilm regissert av Giovanni Pastrone. Masinissa ble portrettert av Vitale Di Stefano.
• Pride of Carthage (2005), roman av David Anthony Durham

• Gaius Sallustius Crispus: Jugurtha, Det norske samlaget, 1923
• Titus Livius: Krigen med Hannibal. Engelsk utgave oversatt av Aubrey de Sélincourt (1965): The War With Hannibal. New York: Penguin Classics. ISBN 0-14-044145-X

• Massinissa, North-of-africa.com
• Massinissa, Livius.org