Maria Tudor, dronning av Frankrike
| Maria Tudor, dronning av Frankrike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. mars 1496 Richmond Palace | ||
| Død | 25. juni 1533 (37 år) Westhorpe Hall | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ludvig XII av Frankrike (1514–1515) (bryllupssted: Abbeville, avslutningsårsak: ektefelles død)[1][2] Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk (1515–) (bryllupssted: Paris, kildekvalitet: cirka)[1][2] | ||
| Far | Henrik VII av England[1] | ||
| Mor | Elizabeth av York[1] | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Elizabeth Tudor
Margaret Tudor[1] Katherine Tudor Henrik VIII av England[1] Edward Tudor Arthur, fyrste av Wales[1] Edmund Tudor | ||
| Barn | Eleanor Brandon[1] Henry Brandon, 1. greve av Lincoln[3] Frances Brandon[1] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | St. Mary's Church, Bury St. Edmunds | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Maria Tudor (engelsk Mary Rose Tudor) (født 18. mars 1496, død 25. juni 1533) var en yngre søster av Henrik VIII av England og dronning av Frankrike ved sitt kortvarige ekteskap med Ludvig XII. Etter at den franske kongen døde giftet hun seg med Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk.
Dronning av Frankrike
[rediger | rediger kilde]Maria var det femte barnet til Henrik VII av England og Elizabeth av York, og den yngste som overlevde barndommen. Hun og hennes bror Henrik VIII st hverandre nær da de var barn – han døpte sin datter, den framtidige dronning Maria (Mary) etter henne og krigsskipet «Mary Rose» ble også navngitt i hennes ære.
Maria var i sin ungdom kjent som den vakreste prinsessen i Europa[4], og i desember 1507 ble hun forlovet med Karl av Burgund, den senere tysk-romerske keiseren. Imidlertid da de politiske alliansene blant de europeiske maktene endret seg førte det til at ekteskapet ikke ble gjennomført.[5] Isteden forhandlet kardinal Thomas Wolsey fram en fredsavtale med Frankrike og den 9. oktober 1514 da hun var 18 år gammel ble hun gift med den 52 år gamle kong Ludvig XII i Abbeville. Til tross for to tidligere ekteskap hadde ikke den franske kongen noen sønn og var opptatt av å skaffe seg en mannlig arving, men han døde fra henne den 1. januar 1515, kun tre måneder etter at han hadde giftet seg med henne, etter sigende slitt ut av sine anstrengelser sammen med henne i soverommet. Ekteskapet førte ikke til at dronningen ble gravid, og til tross for det kortvarige ekteskapet pleide de engelske samtidige ofte å referere til henne som «dronning av Frankrike».
Hertuginne av Suffolk
[rediger | rediger kilde]Maria hadde vært ulykkelig i sitt ekteskap med den franske kongen, rimelig nok med tanke på den store aldersforskjellen, men også for at hun allerede var forelsket i Charles Brandon, 1. hertug av Suffolk.[6] Henrik kjente til sin søsters følelser[7], men han ønsket også at et framtidig ekteskap også skulle være til hans fordel. Da han sendte Brandon for å hendte henne tilbake til England å slutten av januar 1515 fikk han hertugen til å love at han ikke ville fri til henne.[8] Imidlertid giftet paret seg i all hemmelighet i Frankrike den 3. mars 1515. Teknisk sett var dette forræderi ettersom han hadde giftet seg med en kongelig prinsesse uten Englands konges tillatelse. Kong Henrik var rasende og kongens råd insisterte at Brandon skulle bli fengslet eller henrettet, men megling fra Wolsey og kongens egen hengivenhet for sin søster og Brandon førte til at ekteparet slapp unna med en stor bot.[9] Paret ble offisielt ektet den 13. mai 1515 ved Greenwich Palace.
Etter bryllupet tilbrakte Maria det meste av tiden ved hertugens landlige sete ved Westhorpe Hall i Suffolk.[10] Hun og Brandon fikk tre barn:
- Henry Brandon, 1. jarl av Lincoln (11. mars 1516 – 8. mars 1534).
- Frances Brandon (16. juli 1517 – 20. november 1559), som ble gift med Henry Grey, 3. marki av Dorset, og hun ble mor til Jane Grey.
- Eleanor Brandon (1519 – 27. september 1547), som ble gift med Henry Clifford, 2. jarl av Cumberland.
Forholdet mellom Henrik VIII og Maria ble anstrengt på slutten av 1520-tallet da hun motsatte seg kongens forsøk på å oppheve sitt ekteskap med dronning Katarina av Aragón som Maria hadde kjent i mange år. Hun hadde utviklet en sterk mistro til den framtidige dronning Anne Boleyn[11] som hun først hadde blitt kjent med i Frankrike gjennom dennes søster Mary Boleyn.[12]
Maria døde ved Westhorpe den 25. juni 1533 og ble til begynne med gravlagt ved klosteret ved Bury St Edmunds i Suffolk. Hennes kropp ble senere flyttet til den nærliggende St. Mary's Church da klosteret senere ble ødelagt i forbindelse med oppløsningen av Englands klostre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10148.htm#i101475, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Weir, Henry VIII, side 169. Erasmus sa om henne at «Naturen har aldri formet noe så vakkert».
- ^ Weir, Henry VIII, side 169.
- ^ Weir, Henry VIII, side 173.
- ^ Weir, Henry VIII, side 173. Brev fra 1515 indikerer at Maria sa seg enig i å gifte seg med kong Ludvig kun på den betingelsen at «om hun overlevde ham skulle hun gifte seg med en hun likte».
- ^ Weir, Henry VIII, side 178.
- ^ Weir, Henry VIII, sidene 178,184. Boten på £24 000 – tilsvarende £7 200 000 i dag – ble senere redusert av kong Henrik.
- ^ Weir, Henry VIII, side 185.
- ^ Weir, Henry VIII, side 310.
- ^ Weir, Henry VIII, side 175. Mary Boleyn var hoffdame i følget til Maria Tudor i Frankrike. Mary Boleyn fikk senere besøk av sin søster Anne.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Richardson, W.C. (1970): Mary Tudor: The White Queen, ISBN 0-7206-5206-5
- Plowden, Alison (1985):Lady Jane Grey and the House of Suffolk, ISBN 0-531-15000-3
- Perry, Maria (2009): The Sisters of Henry VIII: The Tumultuous Lives of Margaret of Scotland and Mary of France, ISBN 0-306-80989-3
- Weir, Alison (2001): Henry VIII: King and Court, ISBN 0-7126-6451-3