Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Malacrux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ordet Malacrux (Engelsk: Horcrux) er et begrep i bøkene om Harry Potter og refererer til et spesielt objekt som en person har skjult en del av sin sjel i. Objektet behøver ikke å være livløst, et levende vesen kan også bli brukt som en Malacrux, men det er risikabelt siden Malacruxen da er i stand til å røre på seg og tenke selvstendig.

Meningen med en Malacrux er å beskytte den gitte delen av sjelen fra alt som kan skje med kroppen til personen som eier den. Hvis en Malacrux oppbevares trygt, kan personen fortsette å eksistere selv om dens kropp blir skadet eller ødelagt.

For å lage en Malacrux må personen splitte sjelen sin i deler, så en del kan implanteres i Malacruxen, men de resterende delene fortsatt befinner seg i personens egen kropp. For å splitte sjelen, må man begå mord, som river sjelen fra hverandre. Ifølge Horatsion E. F. Snilehorn, lærer på Galtvort skole i 1996, må man da kaste en formel for å fullføre implanteringen i Malacruxen. Hvis man ikke gjør det, vil sjelen fortsatt være intakt i personens kropp.


Lord Voldemorts malacruxer

[rediger | rediger kilde]

Lord Voldemort planla å lage 6 malacruxer, som sammen med den siste delen i kroppen hans ble 7, det sterkeste magiske tallet. Men ved mordet på Lilly Potter skapte han en sjuende malacrux, en malacrux han aldri mente å lage, nemlig Harry Potter. Malacruxene er deler av Voldemort som gjorde at han i løpet av Harry Potter-bøkene var udødelig, frem til alle var ødelagt i den syvende boka.

Hver av malacruxene ble ødelagt av forskjellige personer, som vist i tabellen nedenfor.


Malacrux Laget ved mordet på[1] Gjemmested Ødelagt av Ødelagt med Ødelagt i Merknader
Dredolo Mørchs ring / den andre av Dødstalismanene Tom Venster Senior I Mørch-huset Albus Humlesnurr Gudrik Griffings sverd Harry Potter og Halvblodsprinsen Voldemort laget denne malacruxen uten å vite at ringens juvel var steinen som kunne bringe mennesker tilbake fra de døde, den andre av de tre Dødstalismanene.
Tom Vensters dagbok Stønne-Stina Tatt vare på av Lucifus Malfang Harry Potter Basilisk-tann Harry Potter og mysteriekammeret Lucifus Malfang sørget for at Gulla Wiltersen fikk den, for å få henne til å åpne Mysteriekammeret, uten å vite at det var en malacrux
Helga Håsblås' beger Hepzibah Smith I Bellatrix DeMons' hvelv i Flirgott Hermine Grang Basilisk-tann Harry Potter og dødstalismanene Stjålet fra Hepzibah Smith, sammen Smygards medaljong
Salazar Smygards medaljong En gompe-landstryker I en hule ved havet Ronny Wiltersen Gudrik Griffings sverd Harry Potter og dødstalismanene Stjålet fra Hepzibah Smith, sammen Håsblås' beger.
Rasla Ravnklos diadem En albansk innbygger (bonde) Nødvendeligrommet på Galtvort Harry Potter En Basilisk-tann og en «Fiendfyre»-formel/ Satanstunge Harry Potter og dødstalismanene Oppdaget av Harry i Nødvendeligrommet, men ødelagt av «satans tunger», en fiendfyre-formel av Vincent Krabbe
Harry Potter Ved forsøket på å myrde Harry Ikke gjemt Lord Voldemort Avada Kadavra Harry Potter og dødstalismanene Ble skapt uten at Voldemort visste det, da dødsformelen avada kadavra returnerte fra Harry til Voldemort.
Nagini Bertha Jorkins Ikke gjemt; Voldemorts kjæleslange Nilus Langballe Gudrik Griffings sverd Harry Potter og dødstalismanene Humlesnurr trodde at denne malacruxen ble laget ved drapet av Frank Brask, men forfatter J.K. Rowling har sagt at malacruxen egentlig ble laget tidligere, ved mordet på Bertha Jorkins.


Tom Vensters dagbok

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tom Vensters dagbok

Dredolo Mørchs ring

[rediger | rediger kilde]

Voldemort fant ringen i Mørch huset ( Dredolo Mørch bar ringen, som er faren til Morfus Mørch og Miseria Venster , Født Mørch ).

Salazar Smygards medaljong

[rediger | rediger kilde]

Helga Håsblås' beger

[rediger | rediger kilde]

Rasla Ravnklos diadem

[rediger | rediger kilde]
Se også: Nagini

Harry Potter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Harry Potter at Bloomsbury». Arkivert fra originalen 31. oktober 2007. 
Autoritetsdata