Matthias Stoltenberg

Matthias Stoltenberg
Født		21. juli 1799[1][2][3][4] Tønsberg
Død		2. nov. 1871[2][5][3][4] (72 år) Vang
Beskjeftigelse		Kunstmaler, konservator
Far		Carl Stoltenberg
Nasjonalitet		Norge
Matthias Stoltenberg på Commons

Matthias Stoltenberg (født 21. august 1799, død 2. november 1871) var en norsk portrettmaler.

Stoltenberg ble født i Tønsberg, og var eldste sønn av kjøpmannen og eidsvollsmannen Carl Peter Stoltenberg (1767–1830) og Karen Mathea Bull (1775–1859). Familien hadde dominert Tønsbergs økonomiske og politiske liv siden begynnelsen av 1700-tallet. Ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Carl Peter Stoltenberg, som representerte Tønsberg, en ivrig tilhenger av Selvstendighetspartiet, og han var medlem av det overordentlige storting i 1814 og stortingsrepresentant i 1815 til 1816 og i 1824. Han hadde tenkt seg en embetsmannskarriere for sønnen, og sendte ham til presten Jacob A. Wille i Våle for å få privatundervisning.

Da han var 10 år fikk Stoltenberg skarlagensfeber, og ble døv som en følge av sykdommen. Utdannelsen måtte derfor legges om, og Stoltenberg ble sendt til København i 1811. Familien hadde mange kontakter, og Stoltenberg kunne få privatundervisning av de beste lærere som kunne skaffes, ifølge Stoltenberg selv. Han lærte konstruksjon og arkitekturtegning av hoffbyggmester Peter Krogh Bonsach Jessen og arkitekt Peder Friis omtrent fra 1817 til 1820. Han gikk også i snekkerlære hos snekkermester Wille. Han fikk sitt svennebrev fra snekkerlauget i 1822 og var dermed utlært møbelsnekker. Fra 1821 til 1824 var han privatelev hos professor Christian August Lorentzen, en av Danmarks fremste portrettmalere. Undervisningen foregikk i professorens leilighet ved Charlottenborg, Københavns kunstakademi. Stoltenberg spesialiserte seg på portrettmaleri.

Stoltenberg lærte en portrettstil med vekt på realistisk gjengivelse av ansiktstrekkene, med sterke kontraster mellom lyse og mørke partier. Det tidligste kjente arbeidet av Stoltenberg er fra 1822, et mannsportrett som er en kopi etter Anthonis van Dyck. I Ringsaker kirke henger Stoltenbergs portrett av sogneprest G.G.G. Bergh som forfatteren Tryggve Andersen har udødeliggjort i romanen I cancelliraadens dage fra 1897.

Stoltenberg ville etablere seg som portrettmaler, men fikk ingen lett vei gjennom livet. Familiens økonomi ble etter hvert dårligere, og offentlig støtte fikk han ikke, verken som arbeidsoppdrag eller stipender.

I 1820-årene kom faren i økonomisk uføre, og det ble etter hvert vanskelig å finansiere sønnens videre utdannelse i København. Ved årsskiftet 1823/24 flyttet han hjem til Tønsberg.

I denne tiden var Stoltenbergs bilder preget av teknikken han hadde lært hos Lorentzen, noe som kan sees i portrettene av foreldrene, av Laurentius og Marthe Foyn og av Jacob Lerche. Stoltenberg forsøkte å få oppdrag som portrettmaler i Christiania, uten å lykkes. I 1826 søkte han om borgerskap som snekkermester, men søknaden var rettet til Tegneskolens direksjon som ikke hadde noen myndighet på det feltet, så den ble avvist og Stoltenberg ble aldri håndverksborger i Christiania.

I 1827 holdt Stoltenberg to private utstillinger og averterte etter oppdrag. Samme år kjøpte han en større aksjepost i Vallø saltverk, hvor faren var hovedaksjonær. Tre år senere døde imidlertid faren, og saltverket ble slått konkurs. Stoltenberg-familien var dermed falitt.

Gjennom sin onkel, Vincent Stoltenberg Bull, som var prost i Vang, fikk Stoltenberg kontakt med de velstående kretser i Hedmark og Oppland, og fikk dermed en rekke portrettbestillinger. I perioden 1829 til 1833 malte han blant annet portretter av onkelen, Vincent Stoltenberg Bull, Andreas Jacob Lund, Svend Aschenberg og Jens Abildgaard. I 1833 malte han også to malerier til altertavlen i Vang kirke, med motivene Jesus i Getsemane og Oppstandelsen. Maleriene var kopier etter hans gamle lærer C. A. Lorentzens altertavle i Søndeled kirke fra 1795. Lorentzen hadde i sin tid malt Oppstandelsen etter et stikk av et maleri av den franske maleren Jean-Baptiste van Loo.

Utover 1830-tallet utviklet Stoltenberg sin teknikk, i tråd med tilsvarende utvikling hos yngre danske malere, uten at det er mulig å si hvor påvirkningen kom fra. Formatene ble mindre, fargebruken dristigere, og de skarpe kontrastene tonet ned. Fire av Stoltenbergs mest kjente arbeider kommer fra denne perioden: Sorenskriver Thomas Møinichen, Ingeborg Møinichen, deres sønn Erik Røring Møinichen, og datteren Margrethe Birgitte Bredal Plahte.

Frem mot 1835 malte Stoltenberg også en rekke barneportretter, hvor han gjerne brukte kraftigere farger enn i voksenportrettene. Oppdragene fant han som oftest i Skiens-distriktet og i Hedmark.

Stoltenbergs bror, Christian, var sogneprest i Steigen, og i årene 1835 til 1839 var Stoltenberg på to lengre turer i Nord-Norge, med Steigen som base. Høsten og vintrene 1836 og -38 bodde Stoltenberg i Trondheim hvor han hadde arbeid som tegnelærer. Ett av hans viktigste barneportretter, av Laura Bull, ble malt på Vågan i Lofoten.

Mot slutten av tiåret bodde Stoltenberg dels i Tønsberg, dels i Christiania, hvor han igjen prøvde å få litt oppmerksomhet, og stilte ut tre portretter i Christiania Kunstforening i mars 1839. Senere samme år søkte han en stilling som lærer ved Døvstumme Instituttet i Trondheim. Han skrev søknaden på fransk, og rettet den til kong Carl Johan personlig, men kongen fikk aldri søknaden forelagt, og Stoltenberg fikk ikke stillingen. I januar 1841 søkte han en utlyst stilling som lærer ved Tegneskolen, men søknaden ble henlagt uten å bli behandlet. Videre søkte han i 1842 om et reisestipend for å studere portrettmaleri i europeiske samlinger, men søknaden ble avslått.

Perioden som nå fulgte var Stoltenbergs mest produktive. Fra 1840 var han stadig på reisefot, i Nord-Østerdalen, Trondheim, Molde, Kristiansund og Flekkefjord.

Etter 1854 slo han seg ned på Vang i Hedmark, og bodde de siste årene på gården Diesen. I folketellingen for 1865 står han som «Logerende» på Diesen Østre, med «Portrætmaler» som yrke. På Vang ble Stoltenberg kjent som Mathias Finsnekker, så han måtte nok spe på inntektene med snekkerarbeid. Han døde som fattiglem på Vang.^[6]

• 
  Portrett av Pierre Poumeau Flor
• 
  Stortingsrepresentant Ole Haagenstad (1775–1866) fra Vågå.
• 
  Portrett av faren, Carl Stoltenberg

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design eier 15 av hans portretter og tre landskapsmalerier. Det er reist byster av Stoltenberg og faren i Stoltenbergparken i Tønsberg.

I Stavanger er Matthias Stoltenberg hedret med Stoltenbergs vei som ligger på Stokka (Stavanger).

Portrettet hans av Karoline Steen, som han malte i 1862, ble brukt som frimerke i 1979.

Tor Karseth har skrevet sangen «Regnbågen hass Mathias finsnikker», som er basert på maleriet Utsikt fra Disen mot Vang. Maleriet viser en halv regnbue, og Karseth synger at «regnbågen over livet hass, den vart visst bære halv».^[7] Han skrev også teaterkonserten «Hanna og Mathias», som handler om vennskapet mellom Mathias Stoltenberg og Hanna Winsnes.^[8]

• Norsk kunstnerleksikon, Leif Østby, Oslo 1982-1986
• Mathias Stoltenberg, Magne Malmanger, Katalog til utstilling i Kunstnerforbundet, Oslo 1980

• (en) Matthias Stoltenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons