Mohamed bin Zayed al-Nahyan
| Mohamed bin Zayed al-Nahyan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. mars 1961[1] (63 år)Al Ain | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Royal Military Academy Sandhurst | ||
| Far | Zayed bin Sultan Al Nahyan | ||
| Mor | Fatima bint Mubarak Al Ketbi | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Mansour bin Zayed Al Nahyan
Hazza bin Zayed bin Sultan Al Nahyan Tahnoun bin Zayed Al Nahyan Hamdan bin Zayed bin Sultan Al Nahyan Abdullah bin Zayed Al Nahyan Khalifa bin Zayed Al-Nahyan Saeed bin Zayed Al Nahyan (familierelasjon: halvbror på fars side) | ||
| Barn | Khalid bin Mohammed bin Zayed Al Nahyan | ||
| Nasjonalitet | De forente arabiske emirater | ||
| Utmerkelser | 26 oppføringer
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2008)[2]
Order of Kuwait Frigjøringsmedaljen Collar in the Order of al-Hussein bin Ali[3] Gjenfødelsesordenen Mugunghwa-ordenen Order of Jerusalem (2008) Sheik Zayeds orden Orden av Oman Den sivile fortjenstorden Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Frankrikes nasjonale fortjenstorden Republikken Serbias orden Order of the Defender of the Realm Order of the Throne Sydkorsordenen (2021)[4] Den hvite elefants orden Storkors av Æreslegionen Legion of Merit (1991) Uavhengighetskjedet Den hellige Carls orden Kongerikets kroneorden Order of Freedom Order of the Montenegrin Grand Star (2013)[5] Order of Mohammed | ||
Sjeik Mohamed bin Zayed al-Nahyan, født 11. mars 1961[6], er emir i emiratet Abu Dhabi og fra 14. mai 2022 er han president i De forente arabiske emirater. Han er betraktet som en pådriver for emiratenes ekspansjonistiske utenrikspolitikk.[7][8]
Han er sønn av sjeik Zayed bin Sultan al-Nahyan som var sentral i dannelsen av unionen og som også ble emiratenes første president i 1971. Zayed bin Sultan døde i 2004 og ble etter fulgt av sin eldste sønn og Mohammed bin Zayeds halvbror, sjeik Khalifa bin Zayed al-Nahyan. Da Khalifa fikk slag i 2014 overtok Mohamed bin Zayed som landets kronprins mange av hans oppgaver og ble en de facto leder for både Abu Dhabi og for emiratene.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.cpc.gov.ae, besøkt 29. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-2008-9135[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.albawaba.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ben Rhodes (12. oktober 2018). «A Fatal Abandonment of American Leadership». The Atlantic.
- ^ «The ambitious United Arab Emirates». The Economist. 6. april 2017.
- ^ «Despots are pushing the Arab world to become more secular». The Economist. 2. november 2017.
- ^ Andreas Krieg (2019). Divided Gulf: The Anatomy of a Crisis. Springer. s. 78. ISBN 978-981-13-6314-6.