M14
| M14 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland |  USA | ||
| Type | Automatgevær | ||
| Produsent(er) | Springfield Armory | ||
| Innført | 1954 | ||
| Utfaset | 1964 | ||
| Bruker(e) | USA | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | 7,62 x 51 mm NATO | ||
| Mekanisme | Helautomatisk | ||
| Skuddtakt | 700-750 skudd/min | ||
| Vekt | 5,2 | ||
| Lengde | 1181 | ||
| Magasinkapasitet | 20 | ||
M14 (United States Rifle, Caliber 7.62 mm, M14) er et amerikansk automatgevær.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]M14 ble tatt i bruk, i 1954 for å erstatte M1 Garand.[2] Den var populær som skarpskyttergevær på grunn av sin lengde, vekt, og kraftige kaliber (7,62 x 51 mm NATO). Den var standardrifle for infanteriet frem til produksjonen stanset i 1964.[3] I amerikansk tjeneste har den i store trekk blitt erstattet av M16 riflen, men den brukes fremdeles blant annet ombord på amerikanske krigsskip.[4] Den er også basis for M21, M25 og XM25 skarpskyttergevær. Den er også skarpskyttergevær for United States Navy SEALs under navnet Mk 14 Enhanced Battle Rifle (M14 EBR).
Design
[rediger | rediger kilde]Svakhetene med M14 var at på grunn av dens kraftige kaliber, lave vekt og konstruksjon, var helautomatisk ild ukontrollerbart, en stor svakhet med en militær rifle. Dessuten var M14 for lang og for kraftig for moderne soldater som ofte driver med urban krigføring
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
M-14 satt opp for konkurranseskyting
-
Amerikansk soldat med en M14 i Vietnamkrigen
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://web.archive.org/web/20151107041026/https://www.logsa.army.mil/etmpdf/files/020000/025000/026378.pdf
- ^ Lewis, Jack (2007). «A short-lived replacement». Gun Digest Book of Assault Weapons (7 utg.). Iola, Wisconsin: Gun Digest Books. s. 210. ISBN 978-1-4402-2652-6.
- ^ R. Blake Stevens (juni 1991). Us Rifle M14: From John Garand to the M21. Collector Grade Publications. s. 245. ISBN 978-0-88935-110-3. Besøkt 27. september 2011.
- ^ United States. Bureau of Naval Personnel (1965). Naval Airborne Ordnance. Norfolk, VA: US Navy. s. 220.