Livsverden

Livsverden (tysk Lebenswelt) er et filosofisk og sosiologisk begrep som betegner den konkrete levde verden som hver av oss lever i. Begrepet ble klarest utviklet i fenomenologien, og er et viktig begrep innenfor denne typen filosofi.

Edmund Husserl introduserte begrepet i sin bok Krisen i de Europeiske vitenskapene og den transcendentale fenomenologi, og begrepet er et vendepunkt for Husserls filosofi: Der fenomenologien tidligere hadde handlet om en slags form for isolert bevissthet, ble livsverden nå denne bevissthetens levende horisont.

Livsverden kan behandles på mange forskjellige måter, men det er viktig å fastholde at det likevel er samme ting som behandles, og hver måte kan bare avdekke sitt aspekt av den. I sin mest grunnleggende form kan livsverden ses på som en horisont eller bakgrunn for alt vi foretar oss: Det er på bakgrunn av vår livsverden at noe fremtrer som meningsfullt for oss overhodet, og det er bare i denne at én ting er det den er og ikke noe annet. Som sådan er livsverden også en størrelse som stadig er i endring, og det er alltid mulig å berike den med nye erfaringer som kan kaste nytt lys over våre andre erfaringer; vår livsverden er ikke bare noe vi lever i, men noe vi lever.

Et problematisk aspekt ved livsverden er at det i utgangspunktet kan se ut som om det er en solipsistisk eller relativistisk filosofisk posisjon, men denne feiloppfatningen henger sammen med fenomenologiens grunnperspektiv, et førstepersonsperspektiv. Livsverden er ikke en eksklusiv sfære som lukker hvert individ inne i sin egen verden med sine egne referanser og sine egne objekter selv om den er knyttet opp til hver individs historisitet. Livsverden er heller en måte å behandle individets tilstedeværelse i verden på. Selv om en livsverden nødvendigvis må bæres av hvert individ, betyr ikke dette at individene ikke kommuniserer, eller at de ikke bor i samfunn eller verden som sådan: Det finnes en kollektiv livsverden, en «hjemmeverden», som deles av alle de som er ens «hjemmekamerater». Innenfor enhver slik hjemmeverden, finnes det også alltid ting som vil fortone seg som fremmede, elementer av en fremmedverden, som ligger i ens hjemmeverdens grenseland. Forståelse av disse elementene er ikke for alltid utilgjengelig for en, men i den grad de forstås, vil de forstås ved å inkorporeres i den hjemmeverden man allerede er i; fremmedverden kan aldri forstås som annet enn fremmed.

• Husserl, Edmund (1999):Cartesian Meditations, Kluwer Academic Publishers.
• Sokolowski, Robert (2000): Introduction to Phenomenology, Cambridge University Press.
• Steinbock, Anthony J. (1995): Home and Beyond: Generative Phenomenology after Husserl, Northwestern University Press.