Lever

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2018-01

Lever
En sauelever
MeSH		D008099
TA98		A05.8.01.001
TA2		3023
FMA		7197

Leveren er et stort kjertelorgan som har en rekke viktige funksjoner i kroppen, der den blant annet inngår i fordøyelsessystemet. Den er det sentrale organet for stoffskiftet, det organ som til slutt bearbeider alle de næringsstoffer som fordøyelsesprosessen har frigjort. Derfor kalles leveren også «kroppens kjemiske laboratorium».^[1]

Leveren er rødbrun i fargen og deles gjerne i to avgrensede seksjoner, kalt lapper eller leverlapper. Hos mennesker strekker leveren seg 15–16 cm i dybden og måler ca. 20 cm på tvers. Vekten ligger vanligvis på ca. 1,5 kg hos voksne, men vekten varierer noe (1–2 kg kan sies å være normalt). Det relativt myke og svært viktige organet ligger godt beskyttet bak ribbenene.

Leveren omdanner de råstoffene kroppens celler trenger for å leve. Det er hit næringsemnene kommer etter at de er fordøyd eller brutt ned, og de små bestanddelene har blitt sugd opp via tarmslimhinnen og ført via portvenesystemet til leveren.

I leveren blir aminosyrene satt sammen til forskjellige proteinforbindelser, alt etter hvilken oppgave de har i kroppen, og i leveren blir sukker (monosakkarider som har blitt nedbrutt fra enten polysakkarider eller disakkarider) omdannet til glykogen, som lagres i leveren og omdannes til glukose igjen når kroppen trenger det. Leveren kan også omdanne en type næringsstoffer til en annen type, som fett fra karbohydrater og glukose fra proteiner. Leveren produserer vitaminer som kroppens celler trenger, og det er leverens celler som bryter ned alkohol. Leveren er dessuten viktig for koagulasjonsfaktoren i blodet

Gallegangene fra høyre og venstre leverlapp forener seg til gallegangen (ductus hepaticus), som kommer ut av leverporten. Gallegangen avgir en sidegren (ductus cysticus) til galleblæren, og fortsetter deretter som ductus choledochus (som ligger i den frie kanten av omentum minus) til tolvfingertarmen (duodenum), der den munner sammen med utførselsgangen for bukspyttkjertelen (pancreas).

Leveren produserer også galle, en gul væske som levercellene skiller ut. Gallegangene danner et finforgrenet gangsystem som samler opp gallen, som deretter flyter ut i hovedgallegangen, på undersiden av leveren, som leder gallesyren i retning tolvfingertarmen. Før den tømmes dit når gallen galleblæren, som ligger på undersiden av leveren og er tilkoblet hovedgallegangen. Der lagres den for en stund og blir konsentrert, til den tømmer seg i tolvfingertarmen.

Giftstoffene og avfallsstoffene som leveren skiller ut kan enten gå tilbake til blodet og skilles ut via nyrene som urin, eller de kan gå over i gallen og skilles ut med avføringen.

Leveren er også unik på grunn av sin evne til å lege seg selv (ingen andre indre menneskeorganer klarer dette). Bare 25 prosent av leveren trenger å være intakt for at den kan klare å vokse ut til normal størrelse igjen.

• Galleblæren
• Tolvfingertarmen