Lev Kamenjev

Lev Kamenjev
Født		Лев Розенфельд 18. juli 1883[1] Moskva
Død		25. aug. 1936[1][2][3][4] (53 år) Lubjanka
Beskjeftigelse		Skribent, politiker
Embete		Medlem av den grunnlovgivende forsamling Member of the Politburo of the CPSU Central Committee (1917 (etter den julianske kalenderen) – 1917 (etter den julianske kalenderen)) Member of the Politburo of the CPSU Central Committee (1919–1926)
Utdannet ved		Statsuniversitetet i Moskva
Ektefelle		Olga Kameneva
Barn		Alexander Lvovitsj Kamenev
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti bolsjevik Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (bolsjevikene)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen
Lev Kamenjev på Commons

Lev Borisovitsj Kamenjev (russisk: Лев Борисович Каменев), opprinnelig Rozenfeld, født 6. juli^jul./ 18. juli 1883^greg. i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk, kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.

Kamenjev («Den steinharde») var sønn av lokføreren Boris Rozenfeld, en mann som hadde konvertert til kristendomen fra jødedommen.^{[trenger referanse]} I 1901 begynte Kamenjev å studere jus i Moskva og ble samme år medlem av Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti. Da det russiske arbeiderpartiet ble splittet i bolsjeviker og mensjeviker, fulgte han bolsjevikene.

Han tilbragte også tid i Tbilisi der han traff Stalin. Etter en kortere tid i fengsel i 1902, oppgav han sine studier og ble revolusjonær «på fulltid».^{[trenger referanse]} Samme år reiste han til Vest-Europa der han traff Lenin og andre revolusjonære. Han giftet seg med Olga Bronstein, Leo Trotskijs søster.

I 1905 vendte Kamenjev hjem til Russland for å delta i den første russiske revolusjon. I 1907 ble han arrestert og tilbragte et år i fengsel. Etter løslatelsen i 1908 gikk han under jorden og ble i Genève en av Lenins nærmeste medarbeidere.^{[trenger referanse]} Sammen med Lenin og Zinovjev bekjempet han de såkalte otsovistene Aleksandr Bogdanov og Anatolij Lunatsjarskij innen partiet.

I 1915 kom han igjen tilbake til Russland og Petrograd for å utgi den halvlegale avisen Pravda, og for å lede den bolsjevikiske gruppen i dumaen. Etter første verdenskrigs utbrudd ble han nok en gang arrestert, og ble forvist til Sibir der han igjen møtte Stalin. Etter februarrevolusjonen kunne han returnere til Petrograd.

Etter frigivelsen tok han over redaksjonen av Pravda sammen med Stalin.

Den 2. april 1917 kom Lenin tilbake til Russland. Kamenjev ønsket på dette tidspunktet en ny tilnærming mot mensjevikene samt de sosialrevolusjonære, og gikk derfor mot Lenins aprilteser.^{[trenger referanse]} Lenin kritiserte Kamenjev, men til tross for opposisjon mot Lenin, ble Kamenjev valgt inn i bolsjevikenes sentralkomité.^{[trenger referanse]} Han og Zinovjev stemte den 27. september / 10. oktober mot å gjennomføre det væpnede opprør som er gått inn i historien som oktoberrevolusjonen.

Etter oktoberrevolusjonens seier i november 1917, foreslo Kamenjev en koalisjonsregjering som skulle omfatte alle sosialistiske partier.^{[trenger referanse]} Under en kort periode innehadde han posten som ordfører for Den allrussiske sentraleksekutivkomité og var dermed Russlands statssjef.^{[trenger referanse]} Fra 1917 til 1926 var han medlem av sentralkomitéen og fra 1919 til 1926 medlem av politbyrået i Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti (bolsjevikene). Han var leder for eksekutivkomitéen for Moskvasovjetet og viseordfører for Folkekommissarenes råd.

I 1922 støttet han Stalins valg til den nyopprettede posten som generalsekretær for partiet. Kamenjev, Stalin og Zinovjev utgjorde en uformell blokk, kjent uformelt som triumviratet eller mer sjeldent som trojkaen.

Under Lenins sykdom fungerte Kamenjev som formann for politbyrået, og sammen med Zinovjev og Stalin, senere også Bukharin, bidro han til å utmanøvrere Trotskij i sin jakt på makt.

I maktkampen etter Lenins død i 1924 støttet Kamenjev Stalin i kampen mot Trotskij. Allerede i 1925 begynte han imidlertid selv å havne i konflikt med Stalin, blant annet rundt spørsmålet om det ville være mulig å bygge sosialismen i ett land.^{[trenger referanse]}

I 1926 ble han fjernet fra politbyrået og fratatt andre viktige verv. I 1927 ble han ekskludert fra partiet. Men han ble tatt tilbake til i partiet i 1928 og fikk den relativt underordnede posten som leder for Instituttet for verdenslitteratur. I 1932 ble han for annen gang ekskludert fra partiet.

Han ble så fengslet for angivelig medvirkning til mordet på Sergei Kirov. I 1936 ble han sammen med Zinovjev og andre, dømt til døden i en skueprosess, den første Moskvaprosessen. Han ble snart etter henrettet.

I 1988 under perestrojka, ble han formelt rehabilitert i Sovjetunionen og ble posthumt gjenopptatt i Sovjetunionens kommunistiske parti.^[5]

I motsetning til de fleste andre fremtredende bolsjevikene av sin generasjon, var Kamenjev først og fremst en praktiker.^{[trenger referanse]} Selv om han var dypt involvert i Pravda finnes det i dag få skrifter, om noen, Kamenjev huskes for.^{[trenger referanse]} Selv i det omfattende Marxist's Internet Archives finnes det i dag bare ett lite skrift av ham.

• Jürg Ulrich: Kamenew: Der gemäßigte Bolschewik. Das kollektive Denken im Umfeld Lenins. VSA Verlag, Hamburg 2006, ISBN 3-89965-206-1

• (en) Lev Kamenev – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Lev Kamenev – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Verk av og om Lev Kamenjev i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Examination of Kamenev during his trial, 20 August 1936.
• Leon Trotsky on Kamenev and Grigory Zinoviev
• Protokolle des Schauprozesses gegen Kamenew 1936