Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Lorenzo de’ Medici

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lorenzo de’ Medici
Født1. jan. 1449[1][2]Rediger på Wikidata
Firenze (Den florentinske republikk)[2][1]
Død8. apr. 1492[2]Rediger på Wikidata (43 år)
Careggi (Den florentinske republikk)[2]
Firenze[1]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, lyriker, bankier Rediger på Wikidata
EktefelleClarice Orsini (14691487) (bryllupssted: Roma)[3]
Partner(e)Lucrezia Donati
FarPiero av Cosimo de' Medici
MorLucrezia Tornabuoni
SøskenNannina de' Medici
Maria av Piero de' Medici
Bianca de' Medici
Giuliano I de' Medici[4]
Giovanni de' Medici
Barn
8 oppføringer
Lucrezia de' Medici
Piero av Lorenzo de' Medici
Maddalena de' Medici
Leo X[5]
Giuliano de' Medici
Contessina de' Medici
Luisa de' Medici
Klemens VII (familierelasjon: adoptivsønn)
NasjonalitetDen florentinske republikk
GravlagtMedici-kapellet
Signatur
Lorenzo de’ Medicis signatur
Våpenskjold
Lorenzo de’ Medicis våpenskjold

Lorenzo de' Medici malt av Girolamo Macchietti

Lorenzo de' Medici (født 1. januar 1449 i Firenze, død 8. april 1492 i Careggi), kalt Lorenzo il Magnifico, var en florentinsk statsmann, medlem av den betydningsfulle Medici-familien.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Lorenzo de' Medici var det tredje barn og eldste sønn av Piero di Cosimo de’ Medici og Lucrezia Tornabuoni, og sønnesønn av Cosimo de' Medici, som med sin generøse støtte hadde hatt en vesentlig betydning for Firenzes kulturelle og intelektuelle liv.[6]. Sammen med sin bror Giuliano di Piero de’ Medici ble Lorenzo forberedt på sin fremtidige herskerrolle ved en omfattende humanistisk utdannelse. Hovedansvarlig for utdannelsen var biskopen og diplomaten Gentile de' Becchi, dessuten filosofen Marsilio Ficino,[7] og gresklæreren Johannes Argyropoulos.[8]

Hersker av Firenze

[rediger | rediger kilde]

Etter farens død i 1469 styrte Lorenzo Firenze, den mest betydningsfulle av de italienske statene, sammen med sin yngre bror Giuliano, inntil 1478. Dette året forsøkte hans motstandere med støtte av pave Sixtus IV å velte medicienes styre, ved et attentat rettet mot brødrene. Opprøret mislyktes, men Giuliano ble myrdet. Lorenzo var deretter enehersker inntil sin død i 1492. Skulpturene på hans gravsted i San Lorenzo-kirken er skapt av Michelangelo.

Lorenzo, som selv skrev dikt, var en stor mesén og støttet mange av renessansens kunstnere. Michelangelo ble medlem av kretsen omkring Lorenzo, og han ble inspirert ved studiet av Lorenzos antikke skulpturer. Også Leonardo da Vinci ble støttet av Lorenzo.

Macchiavelli kalte Lorenzo Medici «den største beskytter av litteratur og kunst noensinne».[trenger referanse] Lorenzo bærer tilnavnet il Magnifico («den prektige»).

To av hans sønner ble senere paver. Hans andre sønn, Leo, tok navnet Leo X, og hans adoptivsønn Giulio (som var uekte sønn av hans drepte bror) tok pavenavnet Klemens VII.

Medici-banken, som var grunnlaget for familiens enorme formue, gikk stadig dårligere under Lorenzo. Under Piero, hans første sønn ble banken lagt ned.

Medici-klanen rivaliserte med Milanos familie Sforza.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12704, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som MEDICI, Lorenzo de’, Dizionario biografico degli italiani lorenzo-de-medici, utgitt 2009, besøkt 6. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p479.htm#i4790, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500114960, utgitt 7. januar 2015, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500114960, utgitt 7. januar 2015, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hugh Ross Williamson, Lorenzo the Magnificent, Michael Joseph, (1974), ISBN 07181 12040
  7. ^ Hugh Ross Williamson, p. 67
  8. ^ Durant, Will (1953). The Renaissance. The Story of Civilization. 5. New York: Simon and Schuster. s. 110. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Emmy Cremer: Lorenzo de’ Medici. Staatsmann, Mäzen, Dichter. Klostermann, Frankfurt am Main 1970.
  • Lauro Martines: Die Verschwörung. Aufstieg und Fall der Medici im Florenz der Renaissance. Primus, Darmstadt 2004, ISBN 3-89678-254-1.
  • Volker Reinhardt: Die Medici. Florenz im Zeitalter der Renaissance. C. H. Beck, München 1998, ISBN 3-406-44028-2.
  • Ingeborg Walter: Der Prächtige. Lorenzo de’ Medici und seine Zeit. C. H. Beck, München 2003, ISBN 3-406-50309-8.