Louis Duchesne

Louis Duchesne
Født		13. sep. 1843[1][2][3][4] Saint-Servan[5]
Død		21. apr. 1922[1][2][6][3] (78 år) Roma[7][8]
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1867–), lingvist, kirkehistoriker, professor
Embete		Seat 36 of the Académie française (1910–1922)
Utdannet ved		Institut Catholique de Paris École pratique des Hautes Études
Søsken		Anne-Marie Duchesne
Nasjonalitet		Frankrike[9]
Gravlagt		cimetière marin du Rosais
Medlem av		7 oppføringer Académie française (1910–)[9] Det prøyssiske vitenskapsakademiet Göttingens vitenskapsakademi Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1889–) (æresmedlem) Académie des inscriptions et belles-lettres (1888–1922) (membre ordinaire)[10][9] Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia delle Scienze di Torino (1895–)[8]
Utmerkelser		Kommandør av Æreslegionen Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow
Louis Duchesne på Commons

Louis Marie Olivier Duchesne (født 13. september 1843 i Saint-Servan ved Saint-Malo i Ille-et-Vilaine i Bretagne, død 21. april 1922 i Roma) var en fransk romersk-katolsk prest, teolog og kirkehistoriker.

Duchesne kom fra en bretonsk fiskerfamilie i Saint-Servan som senere ble del av Saint-Malo. Forfedre hadde tidligere også vært med i kaperfarten. Hans far døde i 1849 og med det ble han foreldreløs. Louis' bror, Jean-Baptiste Duchesne, slo seg ned i Oregon City i Oregon i USA i 1849.

Louis gikk først på collège i Saint-Brieuc, inntrådte deretter på presteseminaret der.

Etter et studieopphold i Roma (1863–1865)ble han presteviet 21. desember 1867. Fra 1871 gikk han på École des Carmes i Paris og fikk lisensiatsgraden der i 1872. Parallelt studerte han klassisk filologi og eldre historie ve École pratique des hautes études. Fra 1874 til 1876 var han et av de første medlemmer ved École française de Rome, der han interesserte seg for arkeologi og foretok reiser til blant annet Athos, Syria og Lilleasia^[11], reiser som styrket hans kirkehistoriske interesser.

Han fikk doktorgraden i 1877 ved universitetet i Paris med et atbeid over Liber Pontificalis.

Duchesne ble 1878 professor i kirkehistorie ved École de théologie (Institut catholique) i Paris. I 1883 vekslet han over til École Pratique des Hautes Études, og ser influerte han i noen grad Alfred Firmin Loisy, en av grunnleggerne av den modernistiske bevegelse innen den katolske kirke, en bevegelse som senere ble formelt fordømt under pave Pius X.^[12]

I 1888 ble han medlem av Académie des inscriptions et belles-lettres, og i 1910 innvalgt i Académie française. Abbe Duchesne ble apostolisk protonotar i 1900.

Han ble i 1895 direktør for École française (den franske historiske institusjon) i Roma. Duchesne var en betydelig forsker, særlig hva gjaldt eldre og middelaldersk kirkehistorie, og ettersom han ofte tilempet moderne kritisk-historiske metode og avfeide en mengde legendarisk stoff fra den kirkelige tradisjonen, kom han snart i konflikt med indekskongregasjonen. Hans posisjon som vitenskapsmann var imidlertid så uomtvistet til at dette førte til noen mottiltak av styrke. På noe hold ble han imidlertid ansett som en «tradisjonens ødelegger», og hans verk Histoire ancienne de l’Église ble i 1911 forbudt brukt ved katolske læresteder og satt på index i 1912.

Han døde i 1922 i Roma, og ble begravet på Saint-Servans kirkegård.

Blant Duchesnes skrifter kan nevnes Origines du culte chrétien (1889, 5. opplag 1920) samt Histoire ancienne de l'église (nytt opplag, 3 bind, 1905-08). Duchesne utgav dessuten Liber pontificalis (2 bind, 1886-92) og de eldste franske bispelistene, Fastes épiscopaux de l'ancienne Gaule (3 bind, 1893-1915).

• 
  Louis Duchesne, sjef for den franske skole i Roma, med studenter.
• 
  Louis Duchesne, direktør for det franske institutt for orientalsk arkeologi i Kairo 1912

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
• Hill, Harvey (2002). The Politics of Modernism: Alfred Loisy and the Scientific Study of Religion. Washington DC: Catholic University of America Press. s. 23–31; 55–56. ISBN 978-0-8132-1094-0. 
• By Those Who Knew Them: French Modernists Left, Right, and Center. Washington DC: Catholic University of America Press. 2008. s. 42–66; 74–76; 82–88. ISBN 978-0-8132-1537-2. 
• Joassart, B., editor Monseigneur Duchesne et les Bollandistes: Correspondance 2002. [122 letters between Duchesne and the Bollandists]
• Waché, Brigitte (1975). Monseigneur Duchesne et son temps Rome: École française de Rome.
• Waché, Brigitte (1992). Monseigneur Louis Duchesne (1843–1922) Rome: École française de Rome.

• Duchesne, Louis Marie Olivier i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1923)