Lothar Rendulic

Lothar Rendulic
Født		23. okt. 1887[1][2] Wiener Neustadt[3]
Død		18. jan. 1971[3] (83 år) Eferding[3]
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker, jurist, forfatter
Embete		Wehrmachtbefehlshaber Norwegen
Akademisk grad		Juris Doctor (1920)[4]
Utdannet ved		Theresianische Militärakademie (1907–)[4] Universitetet i Wien (1920)[4]
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Østerriksk nasjonalsosialisme (1932–)[4]
Nasjonalitet		Tyskland Østerrike[1]
Utmerkelser		14 oppføringer 3. klasse av Militærfortjenstkorset Det tyske kors i gull (1941)[5] NSDAPs partimerke i gull Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd (1945)[5] Jernkroneordenen Militærfortjenstkorset Karl Troop Cross Military Merit Medal (Austria-Hungary) Wound Medal (ukjent)[6] Tilleggsspenne til jernkorset Krigsordenen av det tyske kors Æreskorset Østfrontmedaljen[6] Wound Badge (1939) in Black (ukjent)[6]
Troskap		Nazi-Tyskland
Våpenart		Infanteri, Hæren (Wehrmacht),[7] Wehrmacht,[7] Bundeswehr,[7] Hæren (Wehrmacht),[7] Wehrmacht,[7] Oberkommando des Heeres,[7] Wehrmacht,[7] Wehrmacht,[7] Wehrmacht,[7] Hæren (Wehrmacht)[7]
Militær grad		Generaloberst, generaloberst, kommandant (28. oktober 1939)[7]
Kommandoer		2. Panzerarmee, Armee-Oberkommando Norwegen, Armégruppe Kurland, 20. Gebirgs-Armee, Armégruppe Nord
Dømt for		Forbrytelser mot menneskeheten
Deltok i		Første verdenskrig, andre verdenskrig,[8] Østfronten, Italiafronten, felttoget i Polen i 1939, Slaget om Frankrike, Østfronten, Jugoslavia under andre verdenskrig, Lapplandskrigen
Signatur
Lothar Rendulic på Commons

Lothar Rendulic (født 23. november 1887 i Wiener Neustadt i Østerrike, død 18. januar 1971 i Eferding) var en østerriksk nazist, general og diplomat som deltok på tysk side under andre verdenskrig. Rendulic gikk over til en tyske hæren like etter Tysklands og Østerrikes sammenslåing i 1938. I Norge gjorde han seg gjeldende som øverstkommanderende for Wehrmacht under tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig i Norge. Han hadde også oppdrag i Finland og Jugoslavia.

Rendulic ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og han ble løslatt allerede samme år.

Rendulic var av kroatisk herkomst. Han var sønn av en oberst i den østerrikske-ungarske hæren, og ble i 1907 tatt opp ved Theresianische Militärakademie. I august 1910 ble han utnevnt til løytnant.

Rendulic var med i den Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig. Etter første verdenskrig studerte han juss ved Universität Wien, hvor han oppnådde tysk doktorgrad (dr.jur.) i faget i 1920. Han gjorde karriere i den østerrikske hær. I 1932 ble han medlem av det østerrikske nazi-partiet. Fra 1934 tjenestegjorde han i den østerrikske utenrikstjenesten som militærattaché i Frankrike og England, med stasjonering i Paris. Men hans medlemskap i det østerrikske nasjonalsosialistiske partiet DNSAP ble ansett som uheldig for en representant for Østerrike.

I 1938 ble Rendulic utnevnt til generalmajor, og da andre verdenskrig brøt ut tjenestegjorde han i Wehrmacht ved flere frontavsnitt, som Polen, Frankrike, Russland og Balkan. 26. juni 1944 ble han utnevnt til øverste sjef for den 20. bergarmé (20. Gebirgsarmee) i Finland og Norge etter generalløytnant Eduard Dietl. Samtidig ble han utnevnt til generaloberst. Etter at Finland trakk seg ut av krigen den 4. september 1944, ledet Rendulic den tyske tilbaketrekningen i Nord-Finland (Lappland) og Nord-Norge.

Den 4. oktober 1944 begynte den langvarige Operation Nordlicht («Operasjon Nordlys»). De tyske tropper var presset av russerne. I løpet av vinteren 1944–1945 trakk de seg tilbake til en linje på høyde ved Lyngen i Troms. Nord og øst for denne linjen ble «den brente jords taktikk» brukt. Alle mennesker nord for denne linje skulle evakueres, og alle hus brennes. De tyske styrkene prøvde å gjennomføre denne ordren blant annet med overraskelsesaksjoner. Likevel greide noen å gjemme seg i huler og gammer resten av krigen.

Den 18. desember 1944 ble Rendulic utnevnt til Wehrmachtbefehlshaber Norwegen (WBN). Det vil si øverstkommanderende for alle de tyske styrkene i Norge. Forgjengeren Nikolaus von Falkenhorst var blitt beordret tilbake til Tyskland.

Rendulic oppløste Falkenhorsts stab i Oslo og opprettet sin egen på Lillehammer. Fra Rundhaug i Troms og fra Lillehammer ledet han ødeleggelsen av Finnmark og Nord-Troms. Han var WBN fra 18. desember 1944 til 18. januar 1945. Som WBN ble han erstattet av general Franz Böhme.

Generaloberst Lothar Rendulic forlot Norge for å bli sjef for armégruppe Kurland på Østfronten, hvor han til slutt var med på sluttkampene om Praha.

Deportering og brenning av en hel landsdel, uten at det foreligger militær nødvendighet, er ifølge Haagkonvensjonen en terrorhandling mot sivile, en krigsforbrytelse, og skal straffes deretter.^[9] Likevel ble Rendulic etter krigen frikjent for å ha nedbrent og rasert 1/5 av norsk område.^[10] 

I 1948 han idømt 20 års fengsel for krigsforbrytelser i Jugoslavia og i Finland i den såkalte gisselprosessen under Nürnbergprosessene, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og 1. februar samme år ble han løslatt fra Landsberg fengsel. Han arbeidet senere som skribent og ga blant annet ut tre bøker.

• (en) Lothar Rendulic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons