Oscar Elías Biscet

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2024-03

Oscar Elías Biscet
Født		Óscar Elías Biscet González 20. juli 1961 (63 år) Havanna
Beskjeftigelse		Lege, aktivist
Utdannet ved		Universitetet i Havanna
Nasjonalitet		Cuba
Utmerkelser		Presidentens frihetsmedalje (2007) HazteOir.org-prisen
Oscar Elías Biscet på Commons

Oscar Elías Biscet González (født 1961) er en cubansk lege og aktivist for menneskerettigheter i sitt hjemland. Han er også grunnleggeren av Fundación Lawton de Derechos Humanos – en non-profit-organisasjon som jobber for å innføre demokratiske reformer på Cuba.^[1] Biscet er gift med Elsa Morejón Hernández og har to barn.

I skrivende stund^[når?] soner han en dom på 25 år for å ha kritisert cubanske myndigheter. Til tross for oppfordringer fra FN og Amnesty International, nekter fortsatt cubanske politikere å løslate han. For sin kamp for demokrati og mot urettferdighet, sammenlignes han ofte med Nelson Mandela. I 2007 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje, som er den største utmerkelsen en sivil kan få av den amerikanske regjeringen. Biscets afro-cubanske opphav har i tillegg til kritikk av Cubas ytringsfrihet også ført til kritikk av hvordan etniske minoriteter på øya behandles.

Biscet fullførte sin medisinske utdanning i 1985; det samme året begynte han å protestere mot cubanske myndigheter. Året etter var han også aktiv i kampen mot underbetalingen og de lange arbeidsdagene cubansk helsepersonell måtte gjennom. I 1994 ble en fil hos myndighetene åpnet om Biscet, hvor han ble stemplet som kontra-revolusjonær og «farlig». Biscet stiftet i 1997 Fundación Lawton de Derechos Humanos. Organisasjonen er i dag ulovlig på Cuba, men har allikevel tilhengere. Fundación Lawton de Derechos Humanos står også sterkt i andre land. Biscet er troende katolikk, og som pasifist har han avstått fra voldsbruk som et politisk virkemiddel.^[2]

Henry David Thoreau, Mohandas Gandhi og Martin Luther King har alle gjort et sterkt inntrykk på Biscet, og han betrakter dem som sine forbilder.

I 1997 begynte Biscet og flere andre cubanske leger en omfattende studie av abort-teknikker på sykehuset Hijas de Galicia. Under dette studiet, skulle det vise seg at mange cubanske mødre fortalte om hvordan deres spedbarn med vilje hadde blitt drept etter fødselen, og at dette ikke begrenset seg til dette ene sykehuset. Rapporten «Rivanol: A Method to Destroy Life», ble offentliggjort i april 1998. Dokumentene ble i juni 1998 sendt til cubanske myndigheter, sammen med et personlig brev til Fidel Castro om helsevesenets tilstand. Disse dokumentene ble etter hvert oversatt til engelsk og sendt til Genève i Sveits. Dokumentene ble dedikert til de 23 barna som druknet da båten «13 de Marzo» med vilje ble senket av cubanske politibåter.^[3][4]

Biscet ble arrestert 3. november 1999. Han ble sluppet løs 31. oktober 2002.

I løpet av de 36 dagene med frihet han hadde mellom 31. oktober og 6. desember 2002, rakk han å skrive ferdig the Democratic Principles for Cuba og stiftet attpåtil Club for Friends of Human Rights, hvor cubanere kunne møtes og på fredelig vil organisere demonstrasjoner. Den 6. desember 2002, da han skulle møte andre aktivister i Matanzas, ble han sammen med mange andre aktivister arrestert av Cubas hemmelige politi. I kjølvannet av aktivistenes arrestasjon, ble ytterligere 20 journalister arrestert i mars 2003, under det som ble kjent som «Den svarte våren».^[5] Etter arrestasjonen i 2002, ble Biscet dømt til 25 års fengsel.

• Lawton Foundation
• Global Cuba Solidarity Movement
• Amnesty Internationals artikkel om Dr. Biscet
• Honoring Biscet: A Unique Fight For Freedom Deserves Recognition
• Freedom Nows artikkel om Dr. Biscet