Ole Petter Lossius
| Ole Petter Lossius | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. apr. 1925 Oslo[1] | ||
| Død | 30. aug. 2007 (82 år) Sarpsborg | ||
| Beskjeftigelse | Psykiater | ||
| Akademisk grad | Cand.med. (1952) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
| Arbeidssted | Gaustad sykehus | ||
| Fagfelt | Psykiatri | ||
Ole Petter Lossius (født 8. april 1925 i Oslo, død 30. august 2007 i Sarpsborg) var en norsk psykiater. Han var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og ble av tyskerne i 1944 sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i det tyskokkuperte Polen. Han ble reddet av Den røde hær og kom tilbake til Norge via Murmansk i 1945. Han begynte så å studere medisin og tok embetseksamen i 1952.
Lossius-utvalget
[rediger | rediger kilde]Lossius var distriktslege på Rødøy, jobbet i Oslo Helseråd og Helsedirektoratet og fikk sin spesialistutdanning på Gaustad sykehus og Sentralsykehuset i Fredrikstad før han ble utnevnt til fylkespsykiater i Østfold i 1964. Som leder for «Lossius-utvalget» og «Lossius II-utvalget» utredet han «NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede», som la grunnlaget for HVPU-reformen.[2]
I 1988 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- NOU 1973:25 Omsorg for psykisk utviklingshemmede : Målsetting og retningslinjer ISBN 82-00-70075-5
- Utdanning av vernepleiere – forslag til rammeplan for 3-årig høgskolestudium i vernepleie 1978
- NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede ISBN 82-00-71020-3
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jan Hjelle: HVPU-reformen - en studie av beslutningsprosessen. Hovedoppgave i statsvitenskap 1996[død lenke]
- ^ Gunnar S. Sem: Nekrolog i Afteposten kultur 6. september 2007 side 15