Jiang Wei
| Jiang Wei | |||
|---|---|---|---|
 En illustrasjon av Jiāng Wéi fra Qing-dynastiet | |||
| Født | 202 Gangu (Han-dynastiet, Tianshui Commandery) | ||
| Død | 3. mars 264 Chengdu (Wei-dynastiet) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Shu Han[1] | ||
Jiang Wei (tradisjonell kinesisk: 姜維; forenklet kinesisk: 姜维, pinyin: Jiāng Wéi; født 202 i Tianshui, død 264), stilnavn Bóyuē (伯約), var en kinesisk general og regent for riket Shu Han i de tre rikers tid i Kinas historie. Wéi tjente opprinnelig riket Cao Wei som en middels rangert offiser, men overga seg senere til Shu Han-strategen Zhuge Liang (som i hans tid som Shu-Hans regent ledet fem militærekspedisjoner mot Wei), og forlot deretter sin mor i Wei. Siden tok Jiāng Wéi del i militære felttog mot sitt moderland. Han deltok først i Zhuge Liangs ekspedisjon i 228, og ble da gjort til armékommandant. Liang hadde alltid regnet Wéi som en ressursfull og dyktig general, og under Zhuge Liang og hans etterfølgere Jiang Wan og Fei Yis regentskap i Shu mottok Jiāng stadig forfremmelser. Til slutt ble han Fei Yis hovedassistent. Etter Yis død i 253, etterfulgte Wéi Yi, men han hadde ikke like stor makt som Yi hadde hatt, og hadde bare kontrollen over militære affærer, og det er derfor diskuterbart om han i det hele tatt kan kalles en regent.
Etter at Jiang Wan og Fei Yi i stor grad hadde gitt opp Zhuge Liangs ambisjoner om å erobre Cao Wei, gjenopptok Wéi disse da han ble Shu Hans militære leder. Wéis ni felttog mot Wei har blitt kjent som Jiang Weis nordekspedisjoner, hvorav én ble koordinert med Østre Wus regent Zhuge Ke, Zhuge Liangs nevø. Alle disse felttogene mislyktes på grunn av for små matforsyninger og tap på slagmarken, og disse felttogene kom til å tappe Shu Han for ressurser. I 263 erobret en Weiarmé, ledet av Zhong Hui og Deng Ai Shu. Jiang Wei prøvde etterpå å gjenopplive riket ved å overtale Zhong Hui til å starte et opprør mot Cao Wei-regenten Sima Zhao, noe Zhong Hui også gjorde, men etter han hadde gjort det gjorde også hans egne soldater opprør mot ham, og både Zhong og Jiang ble drept i kampene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bo Yang (utg.): Sima Guang’s Zizhi Tongjian. Modern Chinese Edition. Taipei 1982–1989.
- The Three Kingdoms and Western Jin. A history of China in the Third Century AD. Artikkel av Rafe de Crespigny, professor ved Australian National University