Jevne Glassverk

Jevne Glassverk ble anlagt av De Kongelige Norske Glasværker på Fåberg i Gudbrandsdalen i 1792 for å lage vindusglass. Produksjonen kom i gang i 1793. Da lønnsomheten ble dårligere på grunn av økt konkurranse og tap markedet i Danmark, solgte staten verket til private eiere i 1824. De la om produksjonen til en billigere kvalitet, men de økonomiske problemene fortsatte, og siste ordinære driftsår var 1835. I 1839 opphørte all drift da de to siste glassblåserne av Gleisnerslekten forlot glassverket for å arbeide ved Hurdal glassverk. Da hadde disse to stått for driften siden de ankom med sine familier i 1834.

Vindusglass ble produsert i Norge fra 1755 ved Hurdal Glassverk. Verket laget kronglass av engelsk type, blåst som store runde skiver. Fra 1766 ble det også produsert norsk taffelglass ved Biri glassverk. Dette var et grovere og billigere glass, kjent som «fensterglas» eller «grønt ordinair vinduesglas». Taffelglass ble laget ved å blåse en sylinder av glass, som så ble åpnet i begge ender, skåret opp på langs, og brettet ut til en noenlunde plan skive. Jevne glassverk ble opprettet for å lage taffelglass av bedre kvalitet, egnet for de større glassrutene som ble moderne i 1790-årene, og som også var best egnet til innramming av bilder. Glasset herfra ble kalt «lægerglas» og var tynnere, klarere og jevnere enn glasset fra Biri. Det kunne også levere skiver i større format.^[1]

Byggforvaltning 733.181 Eldre vinduer. Vindusformer og materialer. SINTEF Byggforsk, Oslo 1989.