Jarno Trulli

Jarno Trulli
Født		13. juli 1974 (50 år) Pescara
Beskjeftigelse		Racerbilfører, Formel 1-fører
Barn		Enzo Trulli
Nasjonalitet		Italia
Formel 1-karriere
Verdensmester		0
Løp		256 (252 starter)
Seiere		1
Pallplasseringer		11
Pole positions		4
Raskeste runder		1
Poeng		246,5
Debut		Australias Grand Prix 1997
Første seier		Monacos Grand Prix 2004
Siste seier		Monacos Grand Prix 2004
Siste løp		Brasils Grand Prix 2011
Jarno Trulli på Commons

Jarno Trulli (født 13. juli 1974 i Francavilla i Pescara i Italia)^[1] er en italiensk tidligere Formel 1-fører. Hans F1-karriere strakte seg fra 1997^[1] til 2011. Han kjørte for teamene Minardi, Prost, Jordan, Renault, Toyota og Lotus Racing.

Trulli ble født i Pescara i Italia. Foreldrene hans var interesserte i motorsport og kalte han opp etter Jarno Saarinen, en finsk verdensmester på motorsykkel i 250cm³-klassen som omkom på Monza i 1973. Dette finske fornavnet skapte en del forvirring da han først kom til Formel 1 ved at flere ikke forstod at han var italiensk. Som suksessrike racerførere flest startet han med gokart i ung alder.

Etter å ha vunnet det italienske og det europeiske gokartmesterskapet, vant han det tyske Formel 3-mesterskapet i 1996, og i 1997 fikk han sin debut i Formel 1 med Minardi. Etter syv løp erstattet han en skadet Olivier Panis i Prost og imponerte med en gang. Han fikk en fjerdeplass i Tysklands Grand Prix og ledet faktisk Østerrikes Grand Prix, hvor han lå an til en fjerdeplass da motoren hans gikk i stykker. Han ble værende i Prost i to sesonger til og fikk tilslutt sin første pallplass under Europas Grand Prix 1999. Men dette var et sjeldent høydepunkt i et løp hvor flere av favorittene brøt, og teamets dårlige resultater fikk ham til å forlate Prost til fordel for Jordan.

I 2000 gikk Trulli til Jordan, hvor han erstattet verdensmesteren fra 1996, Damon Hill, som la opp etter 1999-sesongen. Jordan var ikke like konkurransedyktige som de var på slutten av 1990-tallet, og i løpet av de to årene med teamet klarte ikke Trulli å komme på pallen, men utmerket seg likevel i kvalifiseringer.

For 2002-sesongen signerte han for Renault, og fikk den britiske føreren Jenson Button som lagkamerat. Også hos Renault utmerket Trulli seg i kvalifiseringer, men i løpene gjorde Button det betydelig bedre. Etter at Button gikk over til BAR den påfølgende sesongen, fikk Trulli en ny lagkamerat i spanske Fernando Alonso. Renault stilte med en sterk bil, hvor Alonso tok sin første seier i Formel 1 i Ungarns Grand Prix, men Trulli klarte ikke å levere like bra resultater. Han klarte derimot å oppnå en tredjeplass i Tysklands Grand Prix, som var hans første pallplass siden han forlot Prost-teamet.

Til tross for at han ble utkonkurrert av Alonso i 2003, oppnådde Trulli bedre resultater den påfølgende sesongen. I første halvdel av 2004-sesongen oppnådde han mange poengplasseringer, deriblant en pallplass i Spania. Han tok sin første og eneste seier i Formel 1 i Monacos Grand Prix, etter å ha utmerket seg fra pole position. Han gjorde det svært bra at laget vurderte å fortsette med Trulli i 2005-sesongen, men forholdet med teamsjef Flavio Briatore ble anstrengt, særlig etter at Trulli ble forbikjørt av Ferrari-fører Rubens Barrichello på sisterunden i Frankrikes Grand Prix, som kostet Trulli og Renault en pallplass. Etter løpet på Magny-Cours klarte han aldri å ta poeng, og med tre løp igjen av sesongen bestemte Renault seg for å sparke Trulli med umiddelbar virkning, til tross for at han lå på fjerdeplass foran Alonso i førermesterskapet. Trulli ble erstattet av verdensmesteren fra 1997, Jacques Villeneuve. Trulli hadde signert for Toyota for 2005-sesongen, men etter sparkingen fra Renault, fikk han kjøre for dem allerede i de to siste løpene av sesongen, hvor han erstattet Ricardo Zonta.

I de fem første løpene av 2005-sesongen gjorde Trulli det svært bra, og han fikk med seg tre pallplasser. I USAs Grand Prix på Indianapolis tok han Toyotas første pole position i Formel 1. I likhet med de andre bilene, som kjørte på Michelin-dekk, som var sett på som livsfarlige å kjøre løpet med, startet ikke Trulli løpet. I store deler av sesongen lå han sterkt an til å utkonkurrere hans lagkamerat Ralf Schumacher, men han endte på syvendeplass i førermesterskapet, to poeng bak Schumacher.

I 2006-sesongen klarte ikke han å ta poeng før Canadas Grand Prix, hvor han tok sjetteplass. Deretter tok han en fjerdeplass i USAs Grand Prix, men etter disse løpene klarte Trulli å ta poeng kun tre ytterligere ganger, med syvendeplasser i Tysklands og Italias Grand Prix, samt en sjetteplass i Japans Grand Prix.

Han startet 2007-sesongen med to syvendeplasser i Malaysias og Bahrains Grand Prix. Han tok også en sjetteplass i USAs Grand Prix, men skuffet stort i siste halvdel av sesongen, hvor eneste poeng kom i sesongfinalen på Interlagos med en åttendeplass.

For 2008-sesongen fikk han tyske Timo Glock som ny lagkamerat. I forhold til de to foregående sesongene gjorde det Trulli bedre, med fjerdeplass i Malaysias Grand Prix som beste resultat, før han tok sin første pallplass på tre år med en tredjeplass i Frankrikes Grand Prix. I sesongfinalen på Interlagos kvalifiserte Trulli seg til andre startposisjon, bak Ferrari-fører Felipe Massa, men Trulli endte på åttendeplass.

I sesongåpningen i Melbourne måtte både Trulli og Glock starte fra pitlane etter å ha stilt med ulovlige bakvinger i kvalifiseringen. Tross dette, klarte Trulli å ta en sterk tredjeplass, før han fikk en tidsstraff på 25 sekunder for å ha kjørt forbi McLaren-fører Lewis Hamilton under en sikkerhetsbilperiode. Noen dager senere fikk Trulli tilbake tredjeplassen, etter at Hamilton ble diskvalifisert for å ha gitt løpsledelsen villedende informasjon om dette ved å insistere at Trulli kjørte forbi ham, selv om Hamilton lot Trulli kjøre forbi ham etter en teamordre. I Bahrains Grand Prix tok han pole position, men på grunn av en ukonvensjonell dekkstrategi, endte han på tredjeplass, bak Jenson Button og Sebastian Vettel. Likevel satte Trulli raskeste rundetid for første gang i Formel 1. I Japans Grand Prix tok han andreplass etter å ha kvalifisert seg til andre startposisjon. I sesongavslutningen i Abu Dhabi tok Trulli sine siste poeng i Formel 1 med en syvendeplass i Toyotas siste Formel 1-løp.

For 2010-sesongen gikk Trulli over til det nyopprettede Lotus Racing, hvor han fikk tidligere McLaren-fører Heikki Kovalainen som lagkamerat. Laget klarte ikke å ta et eneste poeng, og Trullis beste resultat var en 13. plass i Japans Grand Prix.

Han og Kovalainen fortsatte for laget i 2011-sesongen, som skiftet navn til Team Lotus. Trullis beste resultat i 2011 var to 13. plasser, som han oppnådde i Australias og Monacos Grand Prix. For Tysklands Grand Prix ble han erstattet av Karun Chandhok, før Trulli kom tilbake til Ungarns Grand Prix, hvor han brøt på grunn av en vannlekkasje.

Laget skiftet navn til Caterham for 2012-sesongen. Den 17. februar 2012 ble Trulli erstattet av Vitalij Petrov, og 2012-sesongen ble den første siden 1969 uten italienske førere.

(Forklaring) (Løp i uthevet skrift indikerer pole position, løp i kursiv indikerer raskeste runde)

• Liste over Formel 1-førere

• Offisielt nettsted
• (en) Jarno Trulli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Jarno Trulli – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Jarno Trulli – Munzinger Sportsarchiv
• (en) Jarno Trulli – racing-reference.info
• (en) Jarno Trulli – Driver Database
• (en) Jarno Trulli – Motorsport Stats