Jalal Talabani
| Jalal Talabani | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. nov. 1933[1][2][3][4] Kelkan (Kongeriket Irak) | ||
| Død | 3. okt. 2017[1][2][3][4] (83 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bagdad | ||
| Ektefelle | Hero Ibrahim Ahmed | ||
| Barn | Bafel Talabani | ||
| Parti | Kurdistans patriotiske union | ||
| Nasjonalitet | Irak[5] | ||
| Utmerkelser | Bruno Kreiskys menneskerettspris | ||
Jalal Talabani (født 12. november 1933, død 3. oktober 2017[6]) var en irakisk jurist og politiker. Han var president i Irak fra 2005 til 2014. Han var grunnlegger av partiet Kurdistans patriotiske union (PUK), og ledet partiet fra starten. Talabani var en av de sentrale kurdiske lederne i Irak og var i mange år en respektert og fryktet geriljaleder. 6. april 2005 ble han valgt til Iraks president etter landets første frie valg. 11. november 2010 ble han gjenvalgt for en ny periode.
Oppvekst
[rediger | rediger kilde]Talabani, som gjerne ble kalt Mam (onkel) Jalal blant kurdere,[7] var utdannet advokat ved universitetet i Bagdad. Den politiske karrieren begynte han allerede som student, da han grunnla Den kurdiske studentunion, ungdomspartiet til Kurdistans demokratiske parti (KDP).
Han steg raskt i gradene i partiet, og ble valgt inn i partiets ledergruppe, Politbyrået. Som følge av partilederen Mustafa Barzanis autoritære lederstil, så vel som politiske uenigheter, kom det til brudd mellom Barzani og politbyrået, som opprettet sine egne væpnede styrker (peshmerga).[trenger referanse] Politbyråets leder var Ibrahim Ahmad som seinere skulle bli Talabanis svigerfar. I 1966 kjempet politbyrået sammen med irakiske regeringsstyrker mot KDP.
Partileder og geriljafører
[rediger | rediger kilde]I 1975 var Talabani og Politbyrået med på å danne Kurdistans patriotiske union (PUK), et sosialistisk parti som søkte å bryte det tradisjonelle klansamfunnet som KDP bygde på og samtidig kjempe mot den arabiske regjeringen i Bagdad.[trenger referanse]
I 1987 innledet Saddam Husseins hær den beryktede anfal-kampanjen mot kurderne, som er blitt stemplet som folkemord av det internasjonale samfunnet.[trenger referanse] Første fase i anfal-kampanjen omfattet angrep på landsbyer under PUKs kontroll, og gjorde systematisk bruk av stridsgass. Talabani og hundretusener av andre kurdere måtte flykte fra Nord-Irak til Iran.
Etter at allierte styrker hadde kastet Irak ut av Kuwait i 1991, kom det til opprør mot Saddam Husseins regime flere steder i Irak. Regjeringsstyrkene ble raskt fordrevet fra de kurdiske områdene, uten at PUK eller KDP var forberedt på dette. Talabani og mange andre kurderledere vendte tilbake til Irak, men måtte snart flykte for en offensiv fra Baathpartiets republikanergarde. Masseflukten førte til at det internasjonale samfunn opprettet en «sikker sone» for flyktningene i Nord-Irak. Fra denne sonen har dagens selvstyrte kurdiske region utviklet seg.
I 1992 vendte Talabani tilbake til Nord-Irak og ledet PUKs arbeide for å utvikle en kurdisk administrasjon i områder som Baathpartiet hadde trukket seg ut av. Motsetningene mellom PUK og KDP førte til at det kurdiske selvstyreområdet ble delt i to atskilte områder. I 1995 brøt det ut kamper mellom de to kurdiske partiene. PUK erobret den kurdiske hovedstaden Arbil, og KDP tilkalte den irakiske hæren for å gjenerobre byen. Talabani fikk på sin side hjelp fra Iran.
I 1998 ble det etablert våpenhvile mellom de to partiene, som siden har delt makta i kurdiske regionen mellom seg.
President i Irak
[rediger | rediger kilde]Etter den allierte invasjonen i 2003 har samarbeidet mellom KDP og PUK gjort store framskritt. De to partiene har stilt felles lister ved nasjonale og regionale valg. Talabani ledet den kurdiske alliansen i nasjonalforsamlingen i Bagdad, og ble i 2005 valgt til president i Irak, mens KDP-lederen Massoud Barzani (sønn av Mustafa Barzani) fikk vervet som president i den kurdiske regionen.
Som statsoverhode arbeidet Talabani for å samle Iraks ulike etniske og religiøse grupperinger. Han drev også aktivt diplomati i verdenssamfunnet. Som første kurder noen sinne deltok han under samlinger av statssjefene i Den arabiske liga. Han besøkte flere ganger Ankara for å forhandle med tyrkiske myndigheter, og var en hyppig gjest i Washington såvel som i Teheran.
11. november 2010 ble Talabani gjenvalgt som president for en ny periode av den irakiske nasjonalforsamlingen. Hans første embetsgjerning var å be den sittende (interim-)statsminister Nouri al-Maliki å danne ny regjering. Malikis regjering tiltrådte 21. desember.
Splittelse i PUK
[rediger | rediger kilde]Talabani og mange andre ledere i PUK som la seg til en luksuriøs livsstil, beskyldes hyppig for korrupsjon og nepotisme.[trenger referanse] To av Talabanis sønner fikk for eksempel ledende stillinger i den kurdiske administrasjonen. Sterke røster innad i PUK har krevd opprensking, og i 2009 kom det til splittelse i partiet.[trenger referanse] Talabanis mangeårige nestkommanderende Nawshirwan Mustafa, opprettet et nytt parti kalt Gorran (forandring). Ved lokalvalget samme år fikk Gorran over 50 % av stemmene i PUKs kjerneområde, provinsen og byen Suleimania. Dette var et alvorlig slag for Talabani som også måtte se seg slått i sin egen hjemby, Koya.
Splittelsen medførte at PUK ikke lenger var jevnbyrdig med Massoud Barzanis KDP. Såvel i den kurdiske regjering i Arbil som i nasjonalforsamlingen i Bagdad ble KDP nå det klart største kurdiske partiet, mens Gorran og PUK kjempert om annenplassen.
Helse
[rediger | rediger kilde]Talabani hadde lenge dårlig helse og ble gjentatte ganger behandlet for ulike lidelser ved sykehus i Irak, Tyskland og USA.[7]
4. august 2008 gjennomgikk en hjerteoperasjon ved Mayo-klinikken i Minnesota.
17. desember 2012 ble Talabani rammet av et alvorlig hjerneslag,[7] og ble først innlagt på sykehus i Bagdad. Neste dag ble han fløyet til Berlin for videre behandling. Det ble raskt spredd rykter i media om at han var død. Kurdiske og irakiske kilder dementerte ryktene umiddelbart, men spekulasjonen om hvem som skulle etterfølge ham som president i Irak, og som leder for PUK skjøt fart.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019870, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17132344v[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jalal (Dschalal) Talabani, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id talabani-jalal-dschalal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 183941718, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI rp36g9t93f0spwm, utgitt 4. oktober 2017, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Iraqi's first non-Arab president dies». BBC News (på engelsk). 3. oktober 2017. Besøkt 3. oktober 2017.
- ^ a b c McDonald, Mark (3. oktober 2017). «Jalal Talabani, Kurdish Leader and Iraq’s First Postwar President, Is Dead at 83». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. oktober 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jalal Talabani – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jalal Talabani – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jalal Talabani på Internet Movie Database
- (en) BBCs portrett av Talibani