Jakob Axelsson Lindblom
| Jakob Axelsson Lindblom | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1746[1] Skeda socken, Linköping | ||
| Død | 15. feb. 1819[1] (72 år) Uppsala | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, prest, biskop erkebiskop av Uppsala 1805–1819 | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Magistergrad (1770) | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1763–)[2] | ||
| Ektefelle | Gunilla Margareta Fondin (1757–1783) Sofia Ulrica Söderberg (1757–1830) | ||
| Far | Axel Johan Lindblom | ||
| Mor | Regina Margaretha Pallavicini | ||
| Søsken | Lars Axel Liljenstolpe | ||
| Barn | Lars Axel og Gustaf Adolf | ||
| Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
| Medlem av | Svenska Akademien (1809–)[4] Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1801–) (æresmedlem) Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg (1774–) Nordstjerneordenen (1789–) | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen (1818) Kommandør av Nordstjerneordenen (1799) | ||
Jacob Axelsson Lindblom (født 27. juli 1746 i Skeda socken i Östergötlands län, død 15. februar 1819 i Uppsala) var en svensk erkebiskop, en av de aderton og professor skytteanus.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Axelsson Lindblom ble født på Blankebo bosted i Skeda socken som sønn av regimentspastor i Tjust, Axel Johan Lindblom og Regina Margaretha Pallavicini. Farfaren var kyrkoherden Lars Kofstadius Lindblom (1682–1738) som var gift med Helena Wegner. Jacob Lindbloms eldre bror Lars var häradshövding og ble adlet med navnet Liljenstolpe i 1788 med sin svigerfar. Deres farbror Nils Lindblom var professor ved artillerikadettskolan og medlem av Vetenskapsakademien, og en annen farbror, Olof Lindblom, var dr. theol. (Svensk: teologie doktor) og kontraktsprost i Mogata.
Etter skolegang i Linköping, ble Jacob Axelsson Lindblom i 1763 innskrevet ved Uppsala universitet der han studerte under Johan Ihre og Petrus Ekerman. Ett år senere reiste han til Livland som huslærer (Svensk: informator) for en svensk adelsfamilie, der fikk han også tid for egne studier. Da han i 1772 vendte tilbake Uppsala leide han hos Göran Gyllenstierna, beskytter (Svensk: patronus) for skytteansk professorat, og disputerte for Ihre i 1769 og pro gradu året etter, og ble filosofie magister den 18. juni 1770.
Han fikk en stilling ved Uppsala universitetsbibliotek og fikk også en stilling som amanuensis i latinsk veltalenhet. Han ble dosent ved Uppsala universitet i 1773. I disse årene forsket han i romersk litteratur og assisterte Ihre, hvis professorat Gyllenstierna hadde lovet han, med dennes latin-svenske leksikon. Han var medlem av de litterære selskapene Utile Dulci og Appoloni Sacra, og gjorde der forsøk på egna dikt. I 1779 ble han extra ordinarie professor. Da Ihre året etter døde fikk Lindblom som ventet skytteansk professorat etter han. I årene 1781–1786 var han også inspektør for Östgöta nation (studentforening eller hus ved Universitetet i Uppsala). I sine år som skytteansk professor presiderte han for omkring 30 disputaser og hadde ofte kong Gustav III som tilhører.
Da biskopen i Linköpings stift, Uno von Troil, ble valgt til erkebiskop utså kong Gustav III den 14. desember 1786 Lindblom til dennes etterfølger. Han ble raskt viet til prest fem dager etter i Stockholm, og tiltrådte sitt nye embete etter årsskiftet. Lindblom ble et teologisk brytningpunkt innen bispekollegiet, muligens fordi han manglet bakgrunn som teolog, og var en av de fremsta som førte inn nye impulser fra Tyskland, opplysningsteologien, til Sverige som han oppfanget i årene i embetet. Det var på Lindbloms tilskyndelse som opplysningsteologiens tyske forkjempere ble oversatt til svensk.
Han støttet kongemakten i stiftet og formante ofte sine kyrkoherder å tale til sine forsamlinger om slikt som kongen var opptatt av, som forbudet mot hjemmebrenning og om patriotisme. Som øverste leder av stiftet var han mer praktisk og mindre dogmatisk innrettet enn sine forgjengere. Han var en folkeopplyser, like opptatt av at innbyggerne i stiftet fikk vaksine eller kunnskap om riktig jordbruk som om deres åndelige utvikling. I hans periode som biskop ble det oppført 21 nye kirker i stiftet. Ved riksdagen i 1789 fikk Lindblom være erkebiskopens vikar som talman og står derfor med underskrift på Förenings- och säkerhetsakten (en lov som gjorde eneveldet nesten fullstendig). Motstanderne av loven spredte ryktet at han fikk 6000 eller 7000 riksdaler for dette.
Lindblom utgav Sveriges første teologiske tidsskrift, Journal för prester, som dog kun ble utgitt i to årganger, 1797–1798 og 1799. Dette tidsskriftet ble ett av hans talerør for åpenbaringsteologien. Lindblom tok også opp saker han anså viktig i riksdagen og blant de var tanker basert på filosofen Immanuel Kant. Han skrev salmer og er representert i både Wallins salmebok av 1819 (nummer 151) og salmeboken av 1937 (nummer 195) med sin oversettelse Jag kommer, Gud, och söker dig av Christian Fürchtegott Gellerts tyske salme fra 1757.
Da von Troil døde ble Lindblom nok en gang hans etterfølger og var Sveriges erkebiskop i årene 1805–1819. Valget syntes overraskende ettersom Gustav IV Adolf til forskjell fra sin far var kirkelig konservativ. I de årene ble han også utnevnt til representant (Svensk: ledamot) av Svenska Akademien på stol nummer 5 fra 1809. Han var også ridder av Serafimerordenen og kommandør av Nordstjärneorden.
Den 23. juni 1801 ble Axelsson Lindblom æresmedlem (svensk: hedersledamot) av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.[5]
Hans år som erkebiskop anses som særskilt betydningsfulle, da Svenska kyrkan i de årene arbeidet frem en ny håndbok, en ny katekisme og en ny salmebok. Den kongelige stadfestelsen av salmeboken av 1819 skjedde den 29. januar 1819, rett før erkebiskop Lindblom døde.
Som erkebiskop representerte han prestestanden som talman i riksdagen, og undertegnet regjeringsformen av 1809.
Axelsson Lindblom giftet seg i 1780 med Gunilla Margareta Fondin (1757–1783) som var datter til hans daværende kollega ved biblioteket, Berge Frondin og Charlotta Haijock. I dette ekteskapet ble Lars Axel født, han ble kammerherre. Etter den første hustruens bortgang giftet Lindblom seg igjen i 1784 med Sofia Ulrica Söderberg (1757–1830), datter til en regimentsfeltskjærer. Med henne fikk han sønnen Gustaf Adolf, som ble major.
Axelsson Lindblom er begravd på Vreta klosters kirkegård der en enkel ölandssten pryder graven.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Lexicon latino-suecanum (1790)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Jacob Lindblom», Svensk biografisk leksikon-ID 10473[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Jacob Lindblom», Svensk biografisk leksikon-ID 10473[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI c9prscnw5fzdnrd, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister lindblom-jacob, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Matrikel över ledamöter av Kungl. Vitterhetsakademien och Kungl. Vitterhets Historie och Antikvitets akademien, Bengt Hildebrand (1753–1953), Margit Engström och Åke Lilliestam (1954–1990), Stockholm 1992 ISBN 91-7402-227-X, s. 25
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Johan Alfred Westerlund & Johan Axel Setterdahl: Linköpings stifts herdaminne, 1:a delen, Östgöta Correspondenten, Linköping 1915
- Otto Cantzler: Prelater och Potentater, Noteria förlag, Klockrike, 1995, ISBN 91-85694-82-7
- Gabriel Anrep, Svenska adelns Ättar-taflor
- Upsala ärkestifts herdaminne
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Om Jakob Axelsson Lindblom, fra Svenskt biografiskt handlexikon