Josu Urrutikoetxea
| Josu Antonio Urrutikoetxea Bengoetxea | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | José Antonio Urruticoechea Bengoechea 24. des. 1950  (73 år)Ugao-Miraballes | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Euskal Herritarrok | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Medlem av | ETA | ||
| Representant ved Baskerlands parlament | |||
Josu Antonio Urrutikoetxea Bengoetxea (født 24. desember 1950 i Miravalles, Baskerland, Spania), også kjent som José Antonio Urruticoechea Bengoechea og Josu Ternera, er en baskisk leder for den væpnede organisasjonen ETA og tidligere politiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Aktivitet i ETA
[rediger | rediger kilde]Ternera ble medlem i ETA 17 år gammel i 1967[1] og deltok i organisasjonens arbeid i Bizkaia. I mai 1971 flyktet han til fransk Baskerland og ble samtidig medlem av organisasjonens militære front.
Under ETAs 6. generalforsamling i 1973 ble Ternera innvalgt i eksekutivkomiteen, organisasjonens øverste ledelse.[2] Samme år var han involvert i planleggingen av attentatet mot general Francos utpekte etterfølger Luis Carrero Blanco, kjent under kodenavnet Operación Ogro.[3]
I 1987 var han delaktig i planleggingen av et bombeangrep mot en Guardia Civil-forlegning i Zaragoza som tok livet av elleve mennesker. I 1989 ble han arrestert i Bayonne i fransk Baskerland sammen med Elena Beloki, daværende leder av Herri Batasuna. Samme år ble han dømt til ti års fengsel. Han ble utlevert til Spania i 1996 og sonet tre år før spansk høyesterett slo fast at han tidligere var dømt for de forholdene han nå sonet for.[4]
Politiker og lederfigur
[rediger | rediger kilde]I det regionale valget 25. oktober 1998 ble Ternera valgt til Baskerlands parlament på Euskal Herritarroks liste, men satt ikke perioden ut. I 2002 gikk han på nytt under jorda for å ta styringen over ETA, som han mente var på villspor.[5]
Siden da har Ternera vært en pådriver for dialog med spanske myndigheter og prosessen for å sette et endelig punktum for ETAs væpnede kamp. Han anses for å ha vært den mest forhandlingsvennlige i organisasjonens lederskap.[6][7]
Fredsforhandlinger
[rediger | rediger kilde]Fra 2006 representerte Ternera ETA i en serie samtaler med den spanske regjeringen representert ved Jesús Eguiguren, politiker i den baskiske avdelingen av det spanske sosialistpartiet PSOE. Samtalene var fasilitert av det sveitsiske Henry Dunant-senteret for humanitær dialog med støtte fra norske myndigheter.[8] Flere av samtalene foregikk i Oslo og på Sundvolden Hotel ved Tyrifjorden.
Da samtalene stagnerte ble Ternera erstattet av Francisco Javier López Peña, alias Thierry, som ble oppfattet som en hardliner og langt mindre forhandlingsvillig enn Ternera. Thierry holdes ansvarlig for at ETA brøt våpenhvilen i desember 2006 med angrepet mot Barajas-flyplassen i Madrid, som kostet to mennesker livet.[9]
20. mai 2008 ble Thierry arrestert i Bordeaux i Frankrike, og Ternera gjenopptok initiativet for å avslutte ETAs væpnede kamp. I 2010 erklærte ETA en permanent våpenhvile.[10] I 2013 avslørte VG at Ternera på nytt hadde oppholdt seg i Oslo i nærmere to måneder sammen med ETA-toppene David Pla og Iratxe Sorzabal, med norske myndigheters velsignelse.[4] De tre ble senere utvist fra Norge da samtalene med spanske myndigheter ikke førte fram. Pla og Sorzabal ble begge arrestert i småbyen Saint-Étienne-de-Baïgorry i 2015.[11]
ETAs oppløsning
[rediger | rediger kilde]Organisasjonen hadde i lang tid vært under hardt press fra sin egen sosiale base om å legge ned våpnene for godt.[10] Det var imidlertid først etter at lederfigurer innen partiet Batasuna (forbudt i 2002) og etterfølgeren Sortu, samt de øvrige delene av Den baskiske nasjonale frigjøringsbevegelsen eksplisitt oppfordret ETA å legge ned, at organisasjonen for alvor begynte den ensidige prosessen fram mot desarmering og oppløsning.[12]
2. mai 2018 erklærte ETA seg endelig og definitivt oppløst gjennom et lydbånd sendt til britiske BBC. Oppløsningserklæringen ble lest av Josu Ternera.[13][14][15]
På flukt
[rediger | rediger kilde]Ternera har vært etterlyst gjennom Interpol siden 2011.[16] I 2012 ble han oppført på USAs liste over verdens mest ettersøkte terrorister, og justisdepartementet i Washington DC beordret alle hans konti og eiendeler frosset.[4] I desember 2018 er han stadig etterlyst.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Robert P. Clark (1990). Negotiating with ETA - Obstacles to Peace in the Basque Country, 1975-1988 (på engelsk). USA: The University of Nevada Press. s. 196. ISBN 0 87417 162 8.
- ^ Robert P. Clark (1984). The Basque Insurgents - ETA, 1952-1980 (på engelsk). USA: The University of Wisconsin Press. s. 75. ISBN 0 299 09654 8.
- ^ El País In English: The day ETA struck a lethal blow to the Franco regime 18. desember 2013
- ^ a b c VG: Etterlyst terrorist bodde i Oslo - 19. februar 2013
- ^ Dagbladet: Gjensyn med dynamitt - 14. januar 2007
- ^ Dagbladet: «Nr. én» arrestert - 23. mai 2005
- ^ VG: Helt i utide - 16. januar 2011
- ^ Aftenposten: Nye møter med ETA i Oslo - 8. oktober 2006
- ^ Dagsavisen: ETAs toppleder felt av sitt svake punkt[død lenke] - 22. mai 2008
- ^ a b VG: ETA erklærer permanent våpenhvile - 10. januar 2011
- ^ El País In English: Top ETA chiefs arrested in France - 22. september 2015
- ^ The Guardian: Basque separatists call on Eta to end terror campaign - 21. februar 2010
- ^ BBC: Eta: Disbandment won't change our policy says Spain's Rajoy - 3. mai 2018
- ^ El País In English: ETA releases statement announcing its complete dissolution - 3. mai 2018
- ^ El Periódico: Josu Ternera, la última voz de ETA - 6. mai 2018
- ^ El País: Josu Ternera y otros tres etarras figuran en las listas de reclamados de Interpol - 23. april 2011