Joe Collier
Joe Collier | |
---|---|
Informasjon | |
Født: 7. juni 1932 | |
Fødested: Rock Island | |
Død: 6. mai 2024 (91 år) | |
Karriereinformasjon | |
High School: Rock Island (IL) | |
College: Northwestern | |
NFLs draft: 1954 / Runde: 22 / Pick 257 | |
Laghistorie | |
| |
Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
Resultater som hovedtrener | |
Seriespill: | 13–16–1 (.450) |
Sluttspill: | 0–1 (.000) |
Karriere: | 13–17–1 (.435) |
Trenerstatistikk på PFR | |
Joel Dale Collier (1932–2024)[1] var en amerikansk trener i amerikansk fotball som var hovedtrener for Buffalo Bills i American Football League (AFL) fra 1966 og ut deler av 1968 med et sammenlagtresultat på 13–16–1. Han var senere en trener i NFL.
College
[rediger | rediger kilde]Collier gikk på Northwestern University og spilte for Northwestern Wildcats. I 1952 slo han Big Ten Conference-rekorden ved å ta imot syv touchdownpasninger og sanke 650 yards totalt.[2] Han ble utvalgt til College Football All-America Team i 1952.[3] Etter 1953-seosngen, hvor han var kaptein for Wildcats, ble Collier valgt i 22. runde av NFLs draft i 1954 av New York Giants.[4][5] Collier valgte derimot ikke å spille på profesjonelt nivå, og ble heller en assistenttrener på Western Illinois University etter å ha tjenestegjordt i hæren i tre år.[2] Collier tilbrakte tre sesonger som assistenttrener på Western Illinois, fra 1957 til 1959.[6]
Buffalo Bills (1962–1968)
[rediger | rediger kilde]Etter to sesonger som assistenttrener for Boston Patriots i den nye American Football League[7] tok Collier en stilling som en forsvarstrener for Buffalo Bills i 1962. Laget vant AFL Championship Game 1965 over San Diego Chargers med stor hjelp fra forsvaret Collier hadde utformet. En av idéene hans var lik det moderne zone blitz; Colliers forsvar hadde spillere på forsvarsrekken som flyttet seg bakover for å dekke opp under pasningsforsøk.[3] Collier ble forfremmet til hovedtrener i 1966[4] etter at den tidligere hovedtreneren Lou Saban sa opp.[3] Bills’ beste sesong under Collier var i hans første år, da de vant Eastern Division med et sammenlagtresultat på 9–4–1, men senere tapte mot Kansas City Chiefs i AFL Championship Game.[8] Laget fulgte det opp med å ende 1967-sesongen med et sammenlagtresultat på 4–10.[9] Etter dårlige resultater for laget i en sesongoppkjøringskamp i 1968 satte Collier opp et treningsprogram for laget. Under en av treningene knakk quarterback Jack Kemp høyrefoten sin, og måtte stå over sesongen etter en operasjon.[10] Bills sparket Collier etter et 48–6 nederlag mot Oakland Raiders i andre uke av seriespillet.[11] Sports Illustrated mente at «Collier's fate undoubtedly was decided...» av Kemps skade.[12]
Denver Broncos (1969–1988)
[rediger | rediger kilde]I 1969 ble Collier hovedtrener for Denver Broncos, som han skulle tilbringe 20 år med og blant annet følge til tre Super Bowls som defensive coordinator. Collier var arkitekten for Broncos’ 3–4 forsvar mot slutten av 1970-tallet, som fikk kallenavnet Orange Crush Defense.[13] Selv om han foretrakk å sette opp Broncos’ forsvar med fire linemen, eksperimenterte han til tider med et 3–4 forsvar. Etter at Lyle Alzado ble skadet i 1976-sesongen brukte han systemet oftere og fikk forbedret det: forfatteren Terry Frei beskrev ham som «the scientist in the laboratory, coming up with ways to make the defense even better.»[14] Etter å ha blitt ansatt av Saban forble han defensive coordinator for de neste fire hovedtrenerne laget hadde.[15] Dan Reeves gav Collier sparken etter 1988-sesongen.[13]
New England Patriots (1991–1992)
[rediger | rediger kilde]I 1991 og 1991 var han defensive coordinator for New England Patriots.[7] Collier tok over et forsvar som hadde tillatt nest flest poeng i ligaen da laget gikk 1–15 i 1990.[16][17] I Colliers første år forbedret forsvaret seg fra nest dårligst i ligaen til 15. plass blant 28 lag. En av grunnene var at Patriots’ forsvar mot løp, som var #28 i 1990, forbedret seg til #9 i 1991.[17][18]
Patriots klarte ikke å bygge på forbedrelsene fra 1991,[19] og forsvaret ble rangert som #23 etter 1992-sesongen.[20] New England endte sesongen 2–14, fire færre seiere enn i 1991.[21] Etter sin tid med Patriots valgte Collier å pensjonere seg fra NFL.[3]
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var gift med Shirley Ann Ketelaar fra 1957 frem til hun døde i 2006. De hadde tre barn: Joel, Julie og Lisa.[22][23] I februar 2009 ble Joel ansatt av Kansas City Chiefs general manager Scott Pioli, en tidligere leder i Patriots, som defensive backs coach for Chiefs’ hovedtrener Todd Haley.[24] Innen 2010 var han assisterende general manager.[22] Før 2009 var Collier secondary coach for the New England Patriots, og før det var han en assistenttrener for Miami Dolphins i 11 år.[7]
Resultater som hovedtrener
[rediger | rediger kilde]Lag | År | Seriespill | Sluttspill | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Seier | Tap | Uavgjort | Seier% | Plassering | Seier | Tap | Seier% | Resultat | ||
BUF | 1966 | 9 | 4 | 1 | .692 | 1. i AFL East | 0 | 1 | .000 | Tapte mot Kansas City Chiefs i AFL Championship. |
BUF | 1967 | 4 | 10 | 0 | .286 | 3. i AFL East | – | – | – | – |
BUF | 1968 | 0 | 2 | 0 | .000 | 5. i AFL East | – | – | – | – |
Totalt | 13 | 16 | 1 | .448 | 0 | 1 | .000 | – |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Miller, Jeffrey J. (2007). Rockin' the Rockpile: The Buffalo Bills of the American Football League. ECW Press. s. 535. ISBN 978-1-55022-797-0.
- ^ a b «Joe Collier Profile» (på engelsk). Northwestern University. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b c d Maxymuk, John (2012). NFL Head Coaches: A Biographical Dictionary, 1920–2011. McFarland & Company. s. 48–49. ISBN 9780786492954.
- ^ a b «Bills Name Joel Collier Head Coach». St. Petersburg Times (på engelsk). 7. januar 1966. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «1954 NFL Draft». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Frei, Terry (2009). 77: Denver, The Broncos, and a Coming of Age. Taylor Trade Publishing. s. 320. ISBN 9781589794511.
- ^ a b c «Joel Collier – Secondary» (på engelsk). New England Patriots. Arkivert fra originalen 22. juli 2012. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «1966 Buffalo Bills». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «1967 Buffalo Bills». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Maule, Tex; Shrake, Edwin (16. september 1968). «Eastern Division». Sports Illustrated (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «Owner Regrets The Firing Of Collier». The Miami News (på engelsk). 16. september 1968. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «A Roundup Of The Sports Information Of The Week». Sports Illustrated (på engelsk). 23. september 1968. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b «Broncos Dismiss Collier». The New York Times (på engelsk). 19. desember 1988. Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Frei, s. 21.
- ^ Gustkey, Earl (1. november 1986). «He Puts the D in Denver: Joe Collier Has Been Bronco Defensive Coordinator for 18 Seasons, 5 Head Coaches». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Borges, Ron (12. juli 1991). «After being out of football for two years, Patriots defensive coordinator Joe Collier is ... Restarting at the bottom». The Boston Globe.
- ^ a b «1990 NFL Opposition & Defensive Statistics». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «1991 NFL Opposition & Defensive Statistics». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ Cerasuolo, Dick (18. oktober 1992). «Opponents have Patriots on run». Telegram & Gazette. s. D6.
- ^ «1992 NFL Opposition & Defensive Statistics». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «Boston/New England Patriots Franchise Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ a b Frei, Terry (11. november 2010). «Architect of "Orange Crush" defense proud of son's accomplishments». The Denver Post (på engelsk). Besøkt 21. februar 2023.
- ^ «Shirley A. Collier: 1935 – 2006». Quad-City Times (på engelsk). 1. oktober 2006. Besøkt 21. februar 2023 – via Legacy.com.
- ^ «Chiefs keep Gailey, fill out Haley's staff». Columbia Daily Tribune (på engelsk). 18. februar 2009. Besøkt 21. februar 2023.