Irène Joliot-Curie

Irène Joliot-Curie
Født		Irene Curie 12. sep. 1897[1][2][3][4] 13. arrondissement[5]
Død		17. mars 1956[1][2][3][4] (58 år) Paris
Beskjeftigelse		Fysiker, kjemiker, professor, politiker, kjernefysiker, forsker
Embete		Undersecretary (1936–1936)
Utdannet ved		Faculté des sciences de Paris (–1925) (akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: fysikk)[6] Collège Sévigné Universitetet i Paris, Sorbonne
Doktorgrads- veileder		Paul Langevin
Ektefelle		Frédéric Joliot-Curie (1926–)
Far		Pierre Curie
Mor		Marie Curie
Søsken		Ève Curie
Barn		Pierre Joliot Hélène Langevin-Joliot
Parti		Section française de l'Internationale ouvrière (1934)
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cemetery Sceaux[2][7]
Medlem av		Akademie der Wissenschaften der DDR Det russiske vitenskapsakademi Royal Academy of Medicine of Belgium Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det polske vitenskapsakademi
Utmerkelser		8 oppføringer Offiser av Æreslegionen (1939) Nobelprisen i kjemi (1936) (sammen med: Frédéric Joliot-Curie)[8][9] Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow (1951) Matteucci-medaljen (1932) 3. klasse av Grunwald-korsets orden (1946) Barnard-medaljen Honorary doctor of the Maria Curie-Skłodowska University (1950)[10] Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (1947)
Arbeidssted		Faculté des sciences de Paris
Fagfelt		Kjemi, radiobiologi
Doktorgrads- veileder		Paul Langevin
Doktorgrads- studenter		Yang Chengzong
Kjent for		Transmutasjon av elementer
Irène Joliot-Curie på Commons

Nobelprisen i kjemi 1935

Irène Joliot-Curie (født 12. september 1897 i Paris, død 17. mars 1956 samme sted) var en fransk kjemiker og fysiker. Gjennom sin mor Marie Curie hadde hun delvis polsk opprinnelse. Sammen med sin mann Frédéric Joliot-Curie ble hun tildelt Nobelprisen i kjemi i 1935 for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet. Foreldrene ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1903 og moren ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1911.

I 1938 førte hennes forskning om nøytroner til et gjennombrudd på veien til oppdagelsen av atomfisjon. Hun ble professor ved vitenskapsakademiet i Paris i 1937.

Hun var datter av Marie og Pierre Curie. Hennes utdannelse begynte da hun var 6 år, og da hun var 10, var det åpenbart at hun var blitt særskilt interessert i matematikk og var begavet på dette område.^[11]

I det man mente at det ikke var noen skole i Paris som passet til barn med Joliot-Curies evner,^[11] ble det organisert en spesiell skole av moren og hennes forskervenner der Joliot-Curie studerte i to år.^[12] Skolen var slik innrettet av barna kunne få en undervisning med særlig tyngdepunkt i vitenskap.^[12] Foruten moren hadde Joliot-Curie også fysikerne Paul Langevin og Jean Perrin som lærere.^[11]

Joliot-Curie studerte så ved Collège Sévigné i Paris der hun avla eksamen i 1914.^[13]

Hun studerte ved Sorbonne, men hennes utdannelse ble avbrutt av første verdenskrig, da hun arbeidet som sykepleierske med radiografi.

Etter krigen tok hun i 1925 doktorgrad med en tese om alfastråling i polonium.^[14] Polonium er et grunnstoff som var blitt oppdaget i 1898 av Joliot-Curies foreldre.^[15] Disputasen ble også gitt oppmerksomhet i USA da avisen The New York Times rapporterte om den.^[16]

I 1926 giftet hun seg med Frédéric Joliot og de to samarbeidet i forskningen. Mens hun var gravid med sitt første barn i 1927 ble hun tuberkulosesyk,^[17] og sykdommen var ikke helt forsvunnet før andre verdenskrigs avslutning.^[18]

I 1932 var paret Joliot-Curie nær ved å oppdage nøytronet etter et eksperiment.^[19] Paret noterte uvanlige resultater, men innså ikke betydningen av disse, og i stedet ble det James Chadwick som oppdaget nøytronene.^[19] I et senere eksperiment var paret også nære på å oppdage positronet; men de kom frem til en feilaktig slutning etter at eksperimentet hadde gitt et uventet resultat, og det ble Carl D. Anderson som senere oppdaget positronet.^[19]

Parets forskning innen naturlig og kunstig radioaktivitet, transmutasjon av elementer og nukleærfysikk førte til at de i 1935 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Konkret var det for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet.

I 1936 ble Joliot-Curie understatssekretær for vitenskapelig forskning i Frankrikes regjering,^[14] til tross for at kvinner i Frankrike ikke hadde stemmerett på den tiden.^[17] Joliot-Curie sa opp sin post i regjeringen etter tre måneder og arrangerte det slik at Jean Perrin etterfulgte henne.^[17] Året etter hennes regjeringsdeltagelse ble Joliot-Curie professor ved Universitetet i Paris.^[14]

Mot slutten av 1930-tallet led Joliot-Curie mer av tuberkulose og tilbragte uker og måneder i Alpene for å komme i form.^[17] Selv om hennes helse forverret seg innledet Joliot-Curie forskning om uran og etter mange eksperimenter publiserte hun forskningsresultater som tydet på at hun hadde oppdaget en ny radioisotop som ligner lantan.^[17] Den tyske forskeren Otto Hahn syntes at Joliot-Curie hadde feil med sin forskning og kom også til å meddele dette til Joliot-Curies mann der han forringet hennes forskning.^[17] Til tross for synspunktene fra Hahn utførte Joliot-Curie eksperimentet på nytt og fordi hun fikk samme resultat gjenpubliserte hun dette.^[17] Det Joliot-Curie ikke innså var at hun var tett ved å oppdage kjernespaltning, og i stedet ble det Otto Hahn som, etter å ha utført samme eksperimenter som Joliot-Curie, ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1944 for oppdagelsen av kjernespaltning.^[20]

I 1943 ble hennes mann opptatt som medlem i det franske vitenskapsakademi og etter dette søkte også Irène Joliot-Curie om medlemskap, men ble avvist.^[18] I 1946 ble hun direktør for Radiuminstituttet.

Likesom sin mor døde hun av leukemi, som med stor sannsynlighet kan tilskrives stråling og de materier hun arbeidet med. Med i alt tre nobelpriser til mor og far, mor alene og datter stiller familien Curie i en klasse for seg både i vitenskapens historie og i nobelprisenes historie.

• (en) Irène Joliot-Curie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Irène Joliot-Curie på Internet Movie Database
• (en) Gilmer, Penny J. «2. Irène Joliot-Curie, A Nobel Laureate in Artifical Radiactivity» (PDF). The Florida State University Chemistry & Biochemistry. Arkivert fra originalen (PDF) Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 20. oktober 2012. 
• (en) Nobelprisen i kjemi 1935 hos Nobelprize.org
• (en) Irène Joliot-Curie hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1935