Ippolito Desideri

Ippolito Desideri
Født		21. des. 1684[1] Pistoia
Død		14. apr. 1733[1] (48 år) Roma
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende, misjonær
Ippolito Desideri på Commons

Ippolito Desideri (født 21. desember 1684 i Pistoia i storhertugdømmet Toscana, død 14. april 1733 i Roma) var en italiensk jesuitt som på pavelig oppdrag virket som misjonær i Tibet på 1700-tallet.

Desideri stammet fra en ganske velstående familie i Pistoia i Toscana. Han ble fra ung alder utdannet ved en jesuittskole i Pistoia, og ble i 1700 utvalgt til videre studier ved Collegio Romano i Roma. Fra 1706 til 1710 underviste han i litteratur ved jesuittenes kollegier i Orvieto og Arezzo, og senere også ved Collegio Romano.

Hans søknad om å bli sendt til de indiske misjoner ble i 1712 innvilghet av jesuittenes generalsuperior, pater Michelangelo Tamburini, og han fikk i oppdrag å gjenåpne den tibetanske misjon, som var understilt jesuittprovinsen som hadde sete i Goa.

Pater Desideri forlot Roma den 27. september 1712, og skipet ut med kurs for Orienten fra Lisboa på et portugisisk skip. Han ankom Goa ett år etter. Fra Goa reiste han videre til Surat, Ahmadabad, Rajasthan og Delhi, og ankom Agra (som var hovedkbarteret for jesuittenes misjoner i det nordlige India) den 15. september 1714. Derfra returnerte han til Delhi, der han møtte sin superior og medreisende, den portugisiske jesuitt pater Manoel Freyre. De fikk hjelp av den portugisiskindiske katolske haremdronningen til den indiske mogulkeiser Bahadur Shah, Juliana Dias da Costa.^{[trenger referanse]}

Sammen reiste de fra Delhi til Srinagar i Kashmir (der de ble forsinket i seks måneder, og pater Desideri ble rammet av en nær dødelig tarmsykdom), og fra Kashmir til Leh, hovedstad i Ladakh, med ankomst der mos slutten av juni 1715. Ifølge pater Desideri ble de godt mottatt av kongen av Ladakh og hans hoff, og han ville helst bli der og grunnlegge en misjon.^{[trenger referanse]} Men han ble nødt til å adlyde sin superior, pater Freyre, som insisterte på at de reiste videre til det sentrale Tibet og Lhasa.

Dermed la de ut på en farefull syv måneders reise delvis til vinterstid over Tibetplatået. De var dårlig forberedt og dårlig utstyrt for dette, og at de overlevde var takket være den hjelp de fikk fra Casal, den mongolske guvernør (og enke etter Vest-Tibets tidligere guvernør), som forlot sin post og returnerte til Lhasa.^{[trenger referanse]} De fikk reise med hennes bevæpnede karavane, og ankom til slutt i Lhasa den 18. mars 1716.

Etter noen få uker returnerte pater Freyre til India, via Katmandu og Patna, og etterlot Desideri med ansvaret for misjonen. Han var dermed på den tid den eneste europeiske kristne misjonær i Tibet.

Kort etter ankomsten i Lhasa ble pater Desideri mottatt i audiens av den mongolske hersker over Tibet, Lajang (Wylie: Lha bzang) Khan, som gav ham tillatelse til å leie et hus i Lhasa og til å utøve og preke kristen tro. Etter å ha lest Desideris første verk på tibetansk, om den katolske læres grunnleggende sannheter, rådet Lajang Khan han til å forbedre sin tibetansk og til å sette seg inn i tibetanske buddhistiske religiøse og filosofiske litteratur. Så fulgte noen måneders intense studier ved Sera-klosteret, et av de tre store læreseter innen den politisk orienterte Gelukpa. Der studerte og debatterte han med tibetanske munker og lærde, og ble gitt tillatelse til å innrette et kristent kapell i sitt værelse. Han lærte seg språket, som inntil da var ukjent for europeere, og ble en iherdig student av tibetansk kultur.

Mot slutten av 1717 måtte han forlate Lhasa grunnet den uro som fulgte med de dzungarske mongolers invasjon. Han trakk seg tilbake til kapuchinernes hospits i provinsen Dakpo i det sørlige sentrale Tibet, skjønt han var tilbake i Lhasa i flee perioder i tidsrommet 1719-1720. Mellom 1718 og 1721 sammenstilte han fem verker på litterær tibetansk, og i dem fremla han kristen lære og forsøkte å tilbakevise de buddhistiske tanker om gjenfødelse (som han kalte metempsykose) and Tomhet (Wylie: stong pa nyid; sanskrit: śunyatā). I fissde bøker gjorde pater Desideri bruk av tibetanskbuddhistiske metoder for skolastisk argumentasjon, og aksepterte deler av buddhismen som han ikke fant å være i motstrid til katolsk lære, særlig buddhistisk moralfhilosofi.^{[trenger referanse]}

En konflikt om misjonsjurisdiksjon (misjonsarbeidet ble del av kapusinernes ansvar, ikke jesuittenes) måtte Desideri forlate Tibet.

Han vendte tilbake til Italia der han viet seg til å forfatte historiske forklaringer om Tibet. De er senere blitt samlet i fire bind under tittelen Opere Tibetane (Roma 1981-1989). Desideri kan anses som den første tibetolog.^{[trenger referanse]}

• Opere Tibetane di Ippolito Desideri S.J. (4 bd., 1981-1989)
• An Account of Tibet. The Travels of Ippolito Desideri of Pistoia, S.J., 1712-1727. Edited by Filippo de Filippi. London: George Routledge & Sons, Ltd. 1937 (The Broadway Travellers)
• Notizie inedite su Ippolito Desideri e sulla sua famiglia tratte dagli archivi pistoiesi. Pistoia. 1984.
• "Mission to Tibet: The Extraordinary Eighteenth-Century Account of Fr. Ippolito Desideri, S.J." Translated by Michael J. Sweet, edited by Leonard Zwilling. Bo9ston: Wisdom, 2010.

• Enzo Gualtiero Bargiacchi: «La 'Relazione' di Ippolito Desideri fra storia locale e vicende internazionale», i Storia locale: quaderni pistoiesi di cultura moderna e contemporanea, februar 2003, s. 4-103.
• Enzo Gualtiero Bargiacchi: Ippolito Desideri S.J. alla scoperta del Tibet e del buddhismo. Pistoia, 2006
• Enzo Gualtiero Bargiacchi: Ippolito Desideri S.J.: Opere e bibliografia. Roma, 2007
• Enzo Gualtiero Bargiacchi: «Desideri's Understanding of Emptiness», i Buddhist-Christian Studies 29 (2009), s. 101-116
• S. Castello Panti: Ippolito Desideri e il Tibet. Pistoia, 1984
• A. Luca: Nel Tibet Ignoto. Lo straordinario viaggio di Ippolito Desideri. Bologna, 1987
• L. Petech: I Missionari italiani nel Tibet e nel Nepal. Roma, 1954-57
• Trent Pomplun: «Divine Grace and the Play of Opposites», i Buddhist-Christian Studies (26), 2006, s. 159-163.
• Trent Pomplun: «Buddhist-Christian Dialogue in Ippolito Desideri», i Buddhist-Christian Studies 29 (2009), s. 97-99
• Trent Pomplun: «The Holy Trinity in Ippolito Desideri's Ke ri se ste an kyi chos lugs kyi snying po», i Buddhist-Christian Studies 29 (2009), s. 117-129
• Trent Pomplun: Jesuit on the Roof of the World: Ippolito Desideri's Mission to Tibet, New York: Oxford University Press, 2010
• Michael J. Sweet: «Desperately Seeking Capuchins: Manoel Freyre's 'Report on the Tibets and their Routes (Tibetorum ac eorum Relatio Viarum)' and the Desideri Mission to Tibet», i Journal of the International Association for Tibetan Studies (2), 2006, s. 1-33.
• Michael J. Sweet: «The Devil's Stratagem or Human Fraud: Ippolito Desideri on the Reincarnate Succession of the Dalai Lama», i Buddhist-Christian Studies 29 (2009), s. 131-140
• Michael J. Sweet: «An Unpublished Letter in Portuguese of Father Ippolito Desideri S.J.», i Archivium Historicum Societatis Iesu LXXIX (2010) 157, s. 29-44
• C. Wessels: Early Jesuit Travellers in Central Asia 1603-1721. The Hague, 1921

• John Brzostoski: Desideri i Tibet
• Ippolito Desideri: Pioneer in the Tibetan Buddhist-Christian Dialogue